ARMENSK HELTININNE: De to etterkommere av den danske misjonæren Maria Jacobsen bor i en armensk forstad til Paris. Bestemoren reddet tusenvis av barn bort fra folkemordet i Armenia i 1915. Foto: Erik Aasheim

Det er politiske krise mellom Tyrkia og Frankrike etter at den franske nasjonalforsamlingen har vedtatt et lovforslag som vil gjøre det straffbart å fornekte at tyrkerne begikk folkemord på armenere under 1. verdenskrig. De hundertusener av armenere som bor i Frankrike, jubler for dette kontroversielle lovsforslaget. Blant dem de armenske barnebarna til en av Armenias store heltinner, den danske misjonæren Maria Jacobsen.  Hør reportasjen fra NRK P1s Her og Nå:

Palestinas flagg er nå på plass i Unesco. Det skaper pengekrise i FN-organisasjonen.

I desember ble det det palestinske flagget for første gang heist ved UNESCO-hovedkvarteret i Paris. Med rasende protester fra blant andre USA og Israel er nå Palestina fullverdige medlemmer av FN organisasjonen for utdanning, forskning og kultur. Men det kontroversielle medlemskapet skaper økomiske krise i Unesco.  Hør reportasjen fra NRK P2s Søndagavisa her:

Fra DN 161211

- Dette viser at vårt demokrati er modent når man til og med kan dømme en tidligere president, sier Jérôme Karsenti, advokat for antikorrupsjonsorganisasjon Anticorp.

I Frankrike er mange store korrupsjonssaker, som involverer tidligere politiske topper, blitt henlagt. Karsenti mener dommen mot Chirac kan bidra til å gi mot til politisk utnevnte statsadvokater som har valgt å se gjennom fingrene når det gjelder toppolitikere og korrupsjon.
En rekke saker, som både berører president Nicolas Sarkozy og ulovlig finansiering av andre politikeres valgkamper, er nå under etterforskning. Denne uken ble også en tidligere minister under Chirac varetektsfengslet etter korrupsjonspåstander i forbindelse med et fregattsalg.
- Det finnes to rettssystemer i Frankrike. Ett for vanlige folk og ett for eliten. Og eliten slipper alltid unna, har den norsk-franske presidentkandidaten Eva Joly tidligere sagt til Dagens Næringsliv.
Det systemet er nå ferd med å rakne etter gårsdagens oppsiktsvekkende dom.
Men ekspresidenten får støtte fra sine egne:
- Dommen er trist og sjokkerende. Chirac er en stor herre dømt av små dommere. Folket må huske mannen som holdt oss utenfor Irakkrigen og som kjempet for demokratiet. Jeg skjemmes for rettsvesenet, sier Eric Raoult, regjeringspartiet UMPs parlamentsmedlem.

Marie Antoinettes rettssal
I samme rettssal som Marie Antoinette ble dømt til døden i 1793, fikk Chirac den overraskende dommen: To års betinget fengsel. Han risikerte ti års fengsel pluss millionbot.
Retten mener den tidligere statssjefen skal ha vært selve hjernen bak opprettelsen av en rekke fiktive jobber mens han var borgermester i Paris fra 1977 til 1995. Han og ni andre personer skal ifølge tiltalen ha fabrikkert falske arbeidskontrakter til jobber som ikke eksisterte. De skal ha hevet lønningene for de ikke-eksisterende jobbene, og puttet pengene i kassen til Chiracs daværende politiske parti RPR, forløperen til dagens regjeringsparti UMP.
Det dreier seg totalt om 43 kontrakter verdt omkring 37,5 millioner kroner, men Chirac måtte kun svare for 21 kontrakter i retten. Blant de andre dømte finner man barnebarnet til den tidligere presidenten Charles de Gaulle, og sønnen til en tidligere statsminister.
- Retten understreket hans kvaliteter, var den eneste trøsten advokat Georges Kiejman fant etter at dommen falt.
Jacques Chirac var ikke tilstede da rettssaken startet 9. mars. Den 79 år gamle ekspresidenten skal ifølge legeerklæringer lide av hukommelsestap, og retten aksepterte å føre en sak uten Chirac tilstede.
Hans adoptivdatter Anh Dao Traxel var tilstede da dommen falt.
- Dommen er alt for streng, sa hun til pressen utenfor rettslokalet.
Hun sier dommen er et hard slag for familien.

Uklare lover
- Jeg har ingenting å bebreide meg selv for. Alle disse menneskene jobbet for byens beste. Og jeg var deres sjef, sa Chirac til radiokanalen Europe1 før rettssaken startet.
Han har tidligere hevdet at alle Frankrikes politiske partier på 1980- og 1990-tallet stilltiende godtok finansiell triksing. Ifølge Jacques Chirac var franske lover heller ikke klare på området om finansiering av politisk virksomhet.
Korrupsjonspåstander har fulgt Jacques Chirac gjennom hele hans politiske karriere. Alt fra luksusferier i New York med Concorde-fly betalt med kontanter av uklar opprinnelse, og et enormt ukentlig husholdningsbudsjett finansiert av kommunale penger, til bestikkelser fra selskaper som fikk offentlige byggekontrakter. Chirac er også blitt beskyldt for å ha tatt imot kofferter fulle av penger i bestikkelser fra afrikanske ledere. Men det var de fiktive jobben som til slutt felte ham.

Etterforskningen av Chirac var lagt på is i 12 år siden han nøt immunitet som president.

SYMBOLSK: UNESCOS generaldirektør Irina Bokova og Norges ambassadør Tore Eriksen signerer avtalen som sikrer muslimsk kulturarv i Jerusalem. Palestinerne jubler. Foto: Erik Aasheim

En avtale med stor symbolikk ble i dag skrevet under mellom Norge og Unesco i Paris.  Ikke bare sikrer den beskyttelse av muslimsk kulturarv, men det er også den første avtalen som innvolverer okkuperte områder etter at Palestina ble tatt opp som medlem av FN-organisasjon for Kultur, utdanning og vitenskap. Hør reportasjen fra NRK Kulturnytt her:

Arne Lygre møtte fransk publikum på nationalteateret La Colline i Paris mandag kveld. Foto: Erik Aasheim

Dramatikeren Arne Lygre hylles i Frankrike. Han siste stykke stykke går for fulle i Paris – et stykke som ennå ikke er satt opp på norsk. I går møtte han publikum i den franske hovedstaden. Hør saken fra NRK Kulturnytt her:

- Dette er perfekt for meg. Jeg vil bruke el-bilene når det regner eller når det blir for mange buss-bytter for å komme dit jeg skal. Metroen orker jeg ikke lenger ta. For mye folk, sier entreprenøren Emilie Badin. Hun låser fast sin sykkel foran en liten rad av grå og runde el-biler. Så kikker hun inn i frontruten.
Innmaten på bilen er spartansk. En stor, blå knapp under en skjerm setter føreren i videokonferanse via Skype med en rådgiver som også kan reservere en parkeringsplass ved endestasjonen.

Fra sykkel til bil

I Paris går bilene under navnet Autolib. Ordet er en variant av Vélib – et ambisiøst system av lånesykler som Paris innførte sommeren 2007, med 20.000 robuste sykler spredt på 1200 stasjoner i Paris. Det skapte en mindre revolusjon for pariserne. Og det endret bybildet totalt. De første månedene så man et imponerende antall parisere som – etter den vinglete syklingen å dømme – åpenbart ikke hadde sittet på en sykkel på mange år. Nå har sykling blitt en del av hverdagen for store deler av befolkningen i Paris.
- Dette handler ikke om å sette sykler opp mot biler. Vi tror at jo flere som gis ulike muligheter til å oppgi privatbilen, jo mer miljøvennlig blir Paris, sier Emmanuelle Lagadec til Dagens Næringsliv. Hun er ansvarlig for bærekraftig utvikling i Paris by.

Utstillingsvindu

Målet er at 80.000 abonnenter allerede til sommeren skal dele på 1740 el-biler fordelt på 5000 parkeringsplasser med el-uttak. Neste år utvides antall biler til 3000. Også 45 kommuner i fylket rundt Paris, L´ile-de- France er med på prosjektet. Hele systemet er finansiert av industrikonsernet til Vincent Bolloré.
Selskapet regner Paris skal bli et gigantisk utstillingsvindu for dere spesielle teknikk med ”tørre” bilbatterier, som gruppen vil selge over hele verden. Det er på det voksende batterimarkedet som konsernet nå håper å tjene store penger på.
- I 30 år har vår industrigruppe vært verdensledende når det gjelder å produsere komponenter til lagre energi. Fra dette utgangpunktet har vi klart på utvikle et solid batteri – LMP-batteriet, skriver Vincent Bolloré I en pressemelding. Hen hevder det miljøvennlige Lithium Metal Polymer-batteriet har en levetid på 200.000 kilometer.
- Autolib er en måte forandre byen på, med 100 prosent elektriske biler som verken gir CO2-utslipp eller lager støy, sier industrilederen.

Heftig debatt

Debatten mellom entusiaster og skeptikere har gått høyt de siste ukene.
- Bilene er ikke direkte vakre. De ser ut som små panservogner. Men det er kanskje hva som kreves for at de skal overleve. Folk komme nok ikke til å være omtenksomme med biler som ikke er deres egne, tror pariseren Tatiana Karmanova. Hun tenker å beholde sin egen privatbil, selv om hun ikke utelukker å bruke låne-bile av og til.
- Om bare teknikken fungerer, så er dette et ideelt system. Det er kul, liten bil og så inngår det en ledig parkeringsplass i lånet, sier Ronald Rodriguez som fikk lov til å prøvesitte en av bilene. Men ikke kjøre bilen som går under navnet BlueCar. Det skjer først mandag.

Rasende taxi-sjåfører

Men bilene er ikke gratis. Prisen er på samme nivå som en taxi-reise innenfor byportene, avhengig av hvor lenge man benytter seg av bilen. Mange drosjesjåfører er derfor bekymret for konkurransen.
- En reise til flyplassen Charles de Gaulle kommer til å kose sju euro (56 kroner) mot 40 euro med taxi (320 kroner). Hvordan skal vi kunne konkurrere med mot det?, sier Diaby til avisen Libération – en av mange drosjesjåfører som nylig demonstrerte foran Rådhuset i Paris. Selv flytoget vil være dyrere enn å bruke en Autolib.
350 utvalgte har i lengre tid fått testet el-bilene. En av dem er byens viseborgermester med ansvar for transport.

1000 ambassadører

- Det vil kreve en del pedagogisk opplæring før folk forstår hvordan dette fungere, sier Annick Lepetit til avisen le Parisien. Bolloré –gruppen har derfor ansatt 1000 flerspråklige agenter ved stasjonene som har fått den pompøse tittelen ”ambassadører”. Sosialistpolitikeren er kritisk til at bilen GPS ikke er presis nok. Men har tro på at batteriet vil hode ut i lange bilkøer.
- Etter to timer i kø, var det fremdeles 75 prosent av batteriet igjen, sier Annick Lepetit.
Motstandere av prosjektet klager over at det nå blir ennå færre parkeringsplasser for vanlige bilister i Paris. Det bekymrer ikke Hervé Segalen vid Autolib-parkeringen ved Montparnasse:
- Jeg har allerede bestilt et helårsabonnement. Min kone og jeg har i dag to biler. Fungerer dette, vil vi selge den ene, sier han. Akkurat som politikerne vil oppnå.

FAKTA
Dette behøver du:
*Førerkort (vanlig norsk går bra)
*ID eller pass
*Kredittkort i samme navn som førerkortet (Visa, Mastercard eller American Express)
*Alt skannes under en videokonferanse ved parkeringsautomaten.
*Leietiden begynner og slutter når man kobler inn og ut el-kontakten.

Priser for engangsbruker (24 timer)
*10 € (80 kr) i fast avgift + 7 euro (49 kr) for den første halvtimen, 6 euro for den andre halvtimer og 8 euro per påfølgende halvtime.
*Årsabonnement koster 12 euro pr måned
*Ukeabonnement koster 15 euro
*Mer: Paris.fr og www.autolib.eu

Argumenter for og mot:
Pluss:
*Renere og roligere by.
*Færre vanlige biler (en Autolib avlaster åtte personbiler, tror kommunen)
*Billigere enn å eie bil de for de fleste
*Ingen kostand for skattebetalerne
*Politikerne planlegger smaler veier og bredere fortau og bilbruken går ned

Minus:
*Vanskelige å finne parkering for vanlige bileiere
*Finner ikke Autolib-sjåføren en ledig plass, så koster det kjøre rundt og lete
*Illojal konkurranse, mener drosjesjåfører
*Trafikkfare med lydløse biler i full fart
*Den lite tiltalende designen på bilene og stasjonene forurenser bybildet

DN 021211

- Forholdet med stuepiken var frivillig, men idiotisk, sier Dominique Strauss-Kahn (DSK) i en biografi som kom ut i går.
- Den dagen åpnet jeg dørene for alle andre affærer, sier han.

En invitasjon
Den tidligere IMF-sjefen sier det var stuepiken Nafissatou Diallo som tok initiativet til den korte sex-akten på suite 2806 på Hotel Sofitel i New York. I følge DSK skal hun verken ha virket overrasket eller sjokkert over at han kom naken ut av badet, i følge bokens forfatter, Michel Taubmann. Der kan må første gang lese om hva som virkelig skjedde på Hotel Sofitel, sett med DSKs øyne.
Han forteller at stuepiken skal gått ut mot utgangsdøren da hun så ham, men samtidig festet blikket på Strauss-Khan og hans edlere deler. Det ble oppfattet som en invitasjon. DSK, som var på vei til en lunsj med sin datter, klarte i følge boken ikke å motstå fristelsen. På vei ut av hotellet hevder DSK å ha støtt på Nafissatou Diallo. Han vinket å sa ”hello” som stuepiken besvarte med et blikk. Hun skal ha virket avslappet.
Boken gir også næring til påstandene om at Strauss-Kahn skal ha blitt utsatt for et komplott. DSK antyder at det var stuepiken som skal ha stjålet mobiltelefonen hans. Telefonen er som DN skrev tirsdag, sporløst forsvunnet.

Advokatene reagerer
- Den totale fantasi, sier advokatene til Nafissatou Diallo, i følge avisen Le Monde.
USA-siktelsen mot Strauss-Kahn ble i august frafalt etter at stuepiken var blitt tatt i en rekke løgner. Hun ble ikke lenger sett på som et troverdig vitne, i følge aktor. Men Nafissatou Diallo har gått til sivilt søksmål mot DSK.
- Vi ser med utålmodighet frem mot å kunne stille ham spørsmål når denne saken kommer opp, sier stuepikenes advokater Kenneth Thompson og Douglas Wigdor.
Etter voldsteksanklagen i New York har en rekker historier om DSKs seksuelle appetitt blitt offentliggjort. Den tidligere favoritten til å vinne presidentvalget i 2012 innrømmer å ha et hatt et ”åpent seksuelt liv”
- Det er ikke uvanlig i politikkens og næringslivets verden. Men jeg har ikke gjort noe ulovlig, sier Dominique Strauss-Kahn i følge boken.

Bekrefter sex-fester
Strauss-Kahns navn er også trukket inn opprullingen av en omfattende prostitusjonsring i Frankrike. Politiet hevder at prostituerte ble sendt til den tidligere IMF-toppen i USA og til sex-fester på et hotell i Paris der DSK deltok. En direktør i byggkjempen Eiffage sier han betalte deler av regningen for disse festene.
- Det er uutholdelig at mitt navn knyttes til prostitusjon. Vanligvis er ikke deltakere på slike fester prostituerte, sier DSK.
I boken avviser han ikke at han har deltatt på slike utsvevende fester, der partnerbytte er en viktig ingrediens.
- Det var venner som presenterte sine venninner. Da spør man ikke om de er prostituerte, sier han.
Han hevder at han ikke har brukt ”en centime” under disse ”galante kveldene”
- Prostitusjon, hallikvirksomhet , det har jeg avsky for. Det er ikke meg, det, sier DSK.

Vil endre livsstil
Når Michel Taubmann spør Strauss-Kahn om hva som har endret seg i livet hans de siste seks månedene svarer han:
- Jeg var i en posisjon til å bli Frankrikes president, det er jeg ikke lenger. Det er alt, sier han. I boken klandrer konen Anne Sinclair ham som i dag er sosialistpartiets presidentkandidat, François Hollande.
- Han er den eneste av alle sosialistledere som verken har ringt eller skrevet, står det i boken.
I helgen feiret ekteparet sin 20 års bryllupsdag. I det som garantert blir årets mest leste biografi i Frankrike forteller DSK at han har bestemt seg for radikalt å endre sin livsstil.
- Jeg vil bryte med alt dette. Det er over, sier Dominique Strauss-Kahn.

FAKTA: DSK-affæren:
*14. mai: Sjefen for Det internasjonale pengefondet Dominique Strauss-Kahn (DSK), blir pågrepet og anklages for seksuelle overgrep, voldtektsforsøk og frihetsberøvelse mot den 32 år gammel stuepiken Nafissatou Diallo på Hotel Sofitel i New York.
*18. mai: Strauss-Kahn går av som IMF-sjef, men bedyrer sin uskyld.
*8. juli: Fransk politi starter etterforsking etter at den franske journalisten og forfatteren Tristane Banon anklager DSK for voldtektsforsøk i 2007.
* 23. august: USA-siktelsen mot ham frafalles og han drar hjem til Paris sammen med konen Anne Sinclair.
*13. oktober: Fransk påtalemyndighet beslutter å droppe anklagene mot Dominique Strauss-Kahn i Banon-saken på grunn av manglende bevis. Aktoratet sier i en uttalelse at det foreligger bevis på et seksuelt overgrep, men at saken er foreldet og bevisene derfor ikke kan følges opp.
*21. oktober: Navnet til DSK trekkes for første gang inn Carlton-affæren – opprullingen av en omfattende prostitusjonsring. Det hevdes at Strauss-Kahn skal ha fått levert prostituerte til sexfester i USA og Paris,
*26.oktober: En forsvunnet mobiltelefon, mystiske gjester på nabosuiten og en seiersdans fanget opp av overvåkningskameraer, er, ingrediensene i nye påstander som antyder at voldtektsanklagen var et komplott. DSKs støttespillere krever gransking.
*1. desember: I boken ”DS-affæren – mot-granskningen” slår Strauss-Kahn for første gang tilbake mot alle påstandene.

En fransk krigshelt, diplomat og medforfatter av FNs menneskerettighetserklæring inspirerer nå protestbevegelser verden over. Stéphane Hessel suksess-bok INDIGNEZ-VOUS — bli sint — eller bli indignert — er blitt finansverdenens nye trussel. Boka er solgt er oversatt til 40 språk og solgt over 3, 5 millioner eksemplarer og kommer nå ut på norsk. Se sak fra NRK Urix over:
Her kan du høre versjonen laget for NRK Søndagsavisa:

Fra DN 301111

En forsvunnet mobiltelefon, mystiske gjester på nabosuiten og en seiersdans fanget opp av overvåkingskameraer. Det er ingrediensene i nye påstander som antyder at voldtektsanklagen mot den tidligere IMF-sjefen Dominique Strauss-Kahn var et komplott.

- Disse avsløringen viser en mulig politisk felle for å ødelegge Strauss-Kahns sjanser i presidentvalget. Politiet må få tilgang til telefonregisteret og epost som ble sendt mellom presidentpalasset Elysée, regjeringsparrtiet UMP og New York den dagen Strauss-Kahn ble arrestert, skriver den politiske støttekomiteen til Dominique Strauss-Kahn – Club DSK – i en uttalelse.

Scene for scene
I det siste nummeret av The New York Review of Books skriver den amerikanske gravejournalisten Edward Epstein utførlig om dagen da den daværende IMF-sjefen skapte overskrifter over hele verden, anklaget for voldtekt av stuepiken Nafissatou Diallo.

- Jeg har gått gjennom scene for scene, sier han til den franske radiokanalen Europe1. Gravejournalisten har hatt tilgang til alle hotellets overvåkingsvideoer, i tillegg til videoene fra restauranten der Strauss-Kahn spiste lunsj med sin datter Camille like etter den påståtte voldtekten.

– Jeg har ikke sagt at det var en politisk sammensvergelse, men jeg vil hevde at folk var på jakt etter noe som kunne bevise et feiltrinn, som igjen kunne ødelegge for enten hans presidentkandidatur eller jobben i IMF, sier Epstein til nyhetsbyrået AFP.

Mystiske gjester

Epsteins teori går ut på at det fantes mistenkelige, ukjente gjester på samme etasje som Strauss-Kahn. Stuepiken skal ha kommunisert med noen i den mystiske suiten nummer 2820. Både før og etter den påståtte voldtekten på Strauss-Kahns hotellrom nummer 2806 skal hun i følge hotellets kameraer ha besøkt denne suiten. Hvem som bodde der er uklart.

Epstein mener også en annen hotell-ansatt er innblandet.

*Mellom klokken 12.06 og 12.07 gikk stuepiken Nafissatou Diallo inn på Strauss-Kahn suite.
* Mellom klokken 12.05 og 12.06 gikk en ansatt fra hotellets rom-service inn på samme rom, angivelig for å hente frokostbrettet til Strauss-Kahn. Han har nektet å la seg avhøre av Strauss-Kahns advokater. Det er uklart når han forlot rommet.
- Det som slår meg som mest overraskende i videoen fra hotellets korridorer er at ingen var opptatt av stuepiken etterpå. Ingen spurte om hun ville ha medisinsk hjelp, sier journalisten Edward Epstein til fransk radio.

Overvåket mobil
BlackBerry-gate kaller franske medier den siste utviklingen i saken. For Strauss-Kahns mobiltelefon skal ha vært overvåket, i følge en ikke navngitt venninne til Strauss-Kahn som jobber for regjeringspartiets UMP i Paris. Beviset, hevder Epstein, er en tekstmelding som den daværende IMF-direktøren hadde sendt fra sin BlackBerry til sin kone Anne Sinclair. Meldingen skal ha sirkulert på det konservative partikontoret.

Strauss-Kahn skal selv ha ringt sin kone og advart henne mot at hans telefon trolig ble overvåket, og skal ha bedt henne om å ta kontakt med eksperter slik at både telefonen og hans iPad skulle sjekkes.
Gravejournalisten Edward Epstein hevder også å kunne dokumentere at GPS´en på den forsvunne telefonen er blitt deaktivert, slik at den ikke kan spores opp. Det skal ha skjedd mens den befant seg på hotellet. Telefonen er ikke kommet til rette.

Seiersdans
Epstein skriver også om nok en hotell-ansatt, Brian Yearwood, som gjorde en seiersdans foran overvåkningskameraene, sammen med ukjent mann. Det skjedde bare to minutter etter at politiet var blitt oppringt.
- Der slo de hendene sammen, i en såkalt «high-five», før de startet på en tre minutter lang dans, skriver journalisten og sa i går til avisen Le Monde at han vurderer å offentligjøre disse opptakene.
- Dette opptaket er 8 sekunder langt og består ikke av en ekstraordinær seiersdans, skriver hotell-ledelsen i en pressemelding
Epstein hevder at den hotell-ansatte tidligere skal ha hatt direkte kontakt med en sikkerhetsekspert i Accor-gruppen som eier Sofitel. Toppsjefen for Accor skal ha tette forbindelser til folk som i dag med jobber etterettningsspørsmål hos president Nicolas Sarkozy. Dermed lanserer den amerikanske journalisten også teorien om det finnes en forbindelse mellom hotell-ledelsen og folk i den franske presidentens stab.

- Nasjonalforsamlingen må sette ned en kommisjon for å granske påstandene om en forbindelse mellom franskeide Accor og partiet til landets president, skriver Club DSK i en uttalelse.

Groteske påstander
Frankrikes innenriksminister Claude Guéant kaller påstandene for ren fantasi.
- Det er ikke fordi man har mistet en telefon at det har skjedd et komplott, sier Claude Guéant. Tilsvarende latterliggjøring kommer også fra lederen av det konservative partiet UMP, Jean-François Copé:
- Hvorfor skulle ikke UMP også være innblandet i mordet på Kennedy, ironiserer han. – Denne historien er latterlig. Argumentet om at det skal ha vært en sammensvergelse er grotesk, sier Jean-François Copé.
Heller ikke franske sosialisttopper fester litt til den amerikanske journalistens avsløringer.
- Jeg tror ikke på teorien om komplott, sa Strauss-Kahn tidligere nærmeste medarbeider, Jean-Christophe Cambadélis mandag. Han jobber nå for sosialistens presidentkandidat Francois Hollande
Dominique Strauss-Kahn har ikke kommenteret artikklen til Epstein, men har tidligere sagt i et intervju med tv-kanalen TF1:
- En felle, det er mulig. Et komplott, vi får se, sa han den 18. september.

Kunst av Yasmina Reza. Oversatt av Christine Amadou. Premiere på Amfiscenen 16. november 2011. Regi Kjetil Bang-Hansen. Med: Kim Haugen, Mads Ousdal og Trond Espen Seim.

Livet, havet, døden og kjærligheten, sitter langt inne. Mannlige franske vennskap er en verbal konkurranse. Les artikkelen jeg skrev for Nationaltheaterets program til det franske stykket “Kunst”, som spilles på Amfiscenen. Løp å se:

Det lukter testosteron som fra to fullblods arabere på en veddeløpsbane. Vi er ved starten av en helaftens race med meningsutvekslinger, akkompagnert av en pot-au-feu – oksegryte, med en god rød burgunder til. En typisk fransk vennemiddag med to franske menn som hovedpersoner.
- Jeg skal komme tilbake til ditt poeng, men jeg vil først insistere på at ….
– Ja, men ikke glem at alt det er resultatet av 40 år med….

Fra Nationaltheaterets program

De to franske mennene i selskapet har startet en verbal kunnskapskonkurranse om kultur og bærekraftig utvikling. Det er en gallisk hanekamp med sølvbestikk, der grammatikkboken er kampens eneste regelverk. Hver kompliserte verbform som passé simple eller plusskvamperfektum gir ekstra poeng. Lykkes man med å vri mostanderens utrykk om til en giftig ordlek, så er han nesten knock-out.

For det handler aldri om å løse klimaspørsmål, men å avgjøre hvem som kan formulere seg mest slagkraftig. Vi andre rundt middagsbordet er utlendinger eller franske kvinner. Begge franskmennene har samme utdannelse, men har aldri møtt hverandre før.
Det starter høflig med vous – De. Men de konstaterer raskt at de skal tutoyé hverandre. Når de slår over på du-form, betyr det at de umiddelbart er på samme nivå, at de liker hverandre, og at de i alle fall ser at de kan ha faglig utbytte av den andre. Og at de tillater vebale slag under beltestedet. Om det blir et vennskap ut av det, det er helt åpent.

De franske mennene rundt middagsbordet følger de sosiale spillereglene til punkt og prikke. Ingenting er ”fantastisk” – eller ”so wonderful, som amerikanerne spontant sier når den ene har fortalt den andre hva han jobber med.
De to franskmennene rundt bordet har sin utdannelse og eksamen. De har lært å bruke sin kritiske sans gjennom å analysere Descartes´ eller Aristoteles´ retorikk i obligatorisk filosofiundervisning på videregående
Denne teknikken tas med til middagsbordet. Konversasjonen er vennskapelig, men det argumenteres på samme måte som et fransk hode er fullt av: Thèse, antithèse, synthèse.

Når den ene sier ”c´est trés intéressant”, så vær på vakt. Det ”interessante” argumentet vil bli knust i neste setning. Når noen sier ”Biensûr”, selvfølgelig, så kommer det alltid et men.

Fra Nationaltheaterets program

Når man setter seg ned ved et fransk middagsbord, er det fire regler man bør ha i bakhodet om man vil skaffe seg nye mannlige venner:

1. Vis aldri din entusiasme. Vær kritisk, men du kan gjerne være enig med din samtalepartner om du beholder et smil i munnviken. Kynikeren er klok, entusiasten er naiv.

2. Ikke lat som om dere er venner når det ikke er bevist. Det verste du kan høre fra et nytt bekjentskap rundt et middagsbord er: ”Vi har ikke avlet opp kuer sammen”. Det betyr at du har gått for langt, at den andre mener dere ikke tilhørte den samme sosiale klassen i oppveksten. Du har prøvd å bli venn før du har klart testen.

3. Sett ikke ditt nye bekjentskap i en vanskelig situasjon ved å stille ja eller nei spørsmål. ”Liker du det presidenten gjør?”, er et bomskudd rundt et fransk middagsbord. ”På hvilken måte synes du presidenten har utført sitt mandat?”, er spørsmål ditt nye franske, potensielle mannlige vennskap vil like. Du må ham mulighet til å utvikle sine egne argumenter.

4. Vet du ikke hva du skal si, så ta fram noen latinske uttrykk, som ad vitae aeternam, per se, ad hoc, in extremis… Da har du i alle fall vist at du er godt utdannet, i brist på noe annet.

Dîner en ville – en storbymiddag sammen med venner og bekjente – er et fransk begrep. Den en kulturell opptaksprøve. Du bør stråle og komme med gode poenger. Dîner en ville er en arv fra Ludvig den 14 og de litterære Paris-salongene. Du bør kunne dine klassikere, sett de siste filmene, lest de siste bøkene… En Dîner en ville kan være sprudlende, spirituell og komisk.

På samme måte som mange sliter med å bestå denne middagstesten, så har innvandrerungdom fra ressurssvake områder samme problem med å bestå testene på Frankrikes eliteskoler. De forutsetter også at du har lest klassikerne, kan teknikkene med å argumentere, har lært deg dannelsenes kunst. Da må man ha hatt en ressurssterk, helst småborgerlig oppdragelse. Derfor har noen eliteskoler laget en egen opptaksprøve med andre kriterier, der motivasjon, talent og personlige egenskaper skal telle mer enn en fransk, klassisk dannelse. Franske elitskoler, gir ikke karakterer. De rangordner studentene. Konkurransen er beinhard. Alt avgjøres i den avlsuttende Oral – muntlig eksamen, med presise regler.

Franske middagsselskap fungrerer på samme måte. Mens franskmennene pugget poesi og leste sin Voltaire, lærte vi nordmenn salmer utenat og ble kulturelt foret med Emil i Lønneberget. Kunnskapsnivået rundt et fransk middagsbord er ofte høyt og klokt. Ordlek er en sentral del av sosiale treff. Sammen med abstrakte begreper og politisk kultur er det en viktig del av franskmennenes konversasjonskunst. For konversasjon er kunst i Frankrike. Noen ganger en improvisert happening, andre ganger som et deklamerende teaterstykke.

Franske menn liker i tillegg å føle de er latinske menn. De lever langt fra britiske eller amerikanske nyvinninger av definisjoner som forsøker å forklare moderne mannlig storby-vennskap.

”Bromantic” er av et ordene som trendanalytikere har tatt i bruk for å beskrive den intensive, fortrolige vennskapsformen mellom heterofile med fokus på følelser, og hvor man er fysiske med hverandre og klemmer ofte. I følge Urban Dictionary er det en forkortelse av ”brother romantic” som visstnok skal blitt en trend. Før var de metroseksuelle – storbyens menn som var opptatt av estetikk og klær, og som turte vise fram sine feminine sider. Altså litt homsete uten å være homo.

Det er langt fra fransk virkelighet. Franske menn ler av slik båstenkning. De liker ikke å bli definert. De er rett og slett bare franske menn.

Etter tre glass champagne, gåselever og en hjemmelaget Quiche Lorraine er spørsmålet fra en nordmann til sine franske sidemann helt naturlig.
– Og du da, dater du noen nå?
Franskmannen blir satt ut. Han vet ikke hva han skal svare. Han ikke er vant med utlendinger, enda mindre med nordmenns direkte spørsmål. Vi blir jo bestevenner etter noen glass. Men hva skal vi snakke om? Det eneste vi husker av Descartes er: ”Jeg tenker, altså er jeg”. Det er lenge siden vi tok ex.phil. Antiteste, hva var nå det igjen? Manglende nyanser i norsk språk gjør det ikke så lett å leke med. Og høstutstillingen var jo like rar som alltid. De-formen eksisterer kun blant eldre fruer på Frogner. Da er følelseslivet løsningen. La oss gå rett på sak. Preget av fjell og fjord som vi er. Mørke vinterdager gjør oss eksistensielle, så lenge vi slipper å dra sitater fra en filosof under et middagsselskap. Det tryggeste er å snakke om eget liv. Det har vi kunnskap om.
Over Créme brûléen blir det en heftig debatt om intimitetens grenser, privatlivets fred og sosiale koder. Men om franskmannen datet noen, fikk nordmannen aldri noe svar på. Det kunne ha stilt spørsmål ved hans sex-appell. De hadde heller ikke avlet opp kuer sammen.

Men en nordmann i Paris, drømmer likevel om en lørdagskveld som dreier seg om noe mer, dypere og personlig enn time-lange debatter om arkitektoniske og grønne løsninger for Stor-Paris eller den siste François Ozon-filmen der Catherine Deneuve nok en gang leker musikal-stjerne. Man har rett og slett lyst til å være norsk mann, snakke om livet, havet, døden og kjærligheten og bli bestevenner for en kveld, før vi er kommet til konjakken.

–
Erik Aasheim
Bosatt i Paris siden 2004, der han jobber som journalist for NRK og Dagens Næringsliv