Kidnapp sjefen

Ta direktøren som gissel for en natt. Det er franske arbeideres nye brutale aksjonsvåpen. Et økende direktørhat fører til voldsomme protester. Redselen for en voldelig opptrapping sprer seg.
Les saken jeg hadde i DN lørdag. 25.04.09

DN 25.04.09

DN 25.04.09

– De er en gjeng med gangstere. De bruker de reneste mafiametoder. Utpressing, det er det dette er. I deres øyne er vi ikke verdt noen ting, sier Kamel Dhakouani til Dagens Næringsliv.
Med gråten i halsen prøver han å unngå de sterkeste ordene han kan på fransk når han beskriver bedriftsledelsens oppisgelsesplaner.
I ti år har Kamel Dhakouani jobbet for den amerikanske produsenten av bygge- og anleggmaskiner Caterpillar i Grenoble i Sør-Frankrike. Caterpillar USA har besluttet å kvitte seg med 25.000 mann verden over. 733 av dem skal sparkes fra fabrikkene i Grenoble. Kamel Dhakouani meldte seg til innsats i fagforeningens aksjonsgruppe. De tok bokstavelig talt nøkkelen i egen hånd og nektet å slippe fem av sjefene ut fra kontorene sine, inkludert Europa-sjefen.

Rød kampmusikk hele natta

DN 25.04.09

DN 25.04.09

– Vi låste dem ikke inne, hevder Kamel Dhakouani. – Vi holdt dem igjen, sier han. Kamel Dhakouani vet godt den juridiske forskjellen på de to aksjonsformene. Ulovlig frihetsberøvelse kan straffes med fem års fengsel.
Men den høyreorienterte avisen Le Figaro bruker andre ord for å beskrive den frihetsberøvelse som direktørene måtte lide seg igjennom. Det ble en natt med sosialistisk kampmusikk og rappmusikk på høyeste volum. Truende brev adressert til slektninger ble stukket under døren. Et av brevene var utstyrt med en dødningskalle. Utenfor blir sjefenes biler skrapt opp i lakken og dekkene skåret i stykker med kniver.
– Vi er ikke skurker. En mann med svakt hjerte og pacemaker lot vi gå hjem, sier Kamel Dhakouani.
Ved amerikansk-eide Caterpillar blander den franske presidenten seg selv inn i ”frigivelsen” av sjefene 1. april:
– Jeg vil redde denne arbeidsplassen, lover president Nicolas Sarkozy direkte på fransk radio, og unnlater å kommentere arbeidernes kampmetoder. Han ga uttrykk for at han ville ta opp saken med Barack Obama. Under politieskorte mens skjellsordene og spytteklysene hagler blir ledelsen etter 24 timer satt fri etter en natt på kontoret. De føres rett til forhandlingsbordet. Tonen er litt mykere: – Rundt 100 arbeidsplasser skal reddes i forhold til den opprinnelige planen, lover ledelsen. Men forrige uke kom en ny beskjed. Forhandlingen er tilbake der de startet. Kamel Dhakouani og fire andre aktivister ble dømt til bøter i retten for å ha holdt sjefene innesperret. –
Sist søndag ble partene beordret om å komme til Paris – til forhandlinger ledet av departementsråden i finansdepartementet. I seks timer forhandlet de uten å finne noen løsning.
– Jeg vet ikke hva som vil skje nå. Men ingen av oss har lenger noe å tape. Ikke noe …, sier Kamel Dhakouani truende.
Etter vårens nedskjæringer i produksjonen har firebarnsfaren pådratt seg gjeld tilsvarende 55.000 norske kroner i gjeld. Han vil kun få 3500 kroner i sluttvederlag.

Milliardær som taxigissel

Samme dag som sjefene for Caterpillar sperres inne, er en av verdens rikeste menn, François-Henri Pinault, på vei til et styremøte i Paris. Han eier blant annet luksusbedriften Gucci, auksjonshuset Christie’s og musikk- og elektronikkjeden Fnac. Men én time var ikke milliardærens liv verdt mange euros. En ny aksjonsform ser dagens i lys i landet der folk siden 1789 har stormet barrikadene: Et hundretalls rasende, oppsigelsestruede ansatte omringer taxien, slår på taket, rugger bilen og gjør grimaser gjennom bilvinduene. Franske TV viser en forskremt mann inne taxien som først etter forhandlinger og med hjelp av fransk opprørpoliti kommer seg trygt unna.
Protestene var rettet mot at 400 arbeidsplasser i Fnac og dobbelt så mange i den Pinault-eide møbelkjeden Conforama skal fjernes. Samtidig med aksjonen, blokkeres innganger til flere av Pinaults butikker i sentrale Paris.
– Fnac hadde et nettoresultat på 185 millions euro (1,62 milliarder norske kroner). Derfor kan man ikke rettferdiggjøre disse oppsigelsene. Midt i en finanskrise har en næringslivsleder også et sosialt ansvar, sier Boris Lacharne i fagforeningen CGT.

Macho-aksjoner

De siste ukene har bedriftsledere i ti store selskaper blitt låst inne av de ansatte; elektronikkgiganten Sony, dekkprodusentene, Continental og Michelin og kontorutstyrsbedriften 3M, er noen av dem. Direktører er blitt måltavle for råtne egg og harde metallbiter. Ved flere anledninger er de blitt tvunget til å løpe av gårde, i redsel for å bli slått etter innelåst.
Denne uka ble to sjefer i den amerikanske bildeler-fabrikken Molex i Villemur-sur-Tarn i Sør-Frankrike satt fri etter å blitt holdt innesperret i mer enn 24 timer. Enda mer dramatisk var det Clairoix i Picardie tirsdag kveld. Da raserte rasende Continental-arbeidere fylkemannens kontorer etter at de fikk nei fra en rettinstans om å stopp nedleggelsen av den lokale fabrikken.
– Jeg hører vi blir kalt pøbler. Men det er vi som er forrådt. Vi får kun servert løgner. Vi må slå tilbake. Vi har ingenting å tape på det, sier Xavier Mathieu, en av fagforeningslederne (CGT) ved dekkfabrikken Continental. Direkte på fransk TV freser han mot initiativet fra regjeringen om å mekle mellom bedriftsledelsen og de ansatte.
– Det gjør de bare for at det skal bra ut utad. Regjeringen sier den har noe konkret å komme med, men vi har ikke sett noe til dette, sier han.
Onsdag ble Continental-fabrikken stengt av sikkerhetsgrunner – uvisst for hvor lenge.


Macho reaksjonsformer

Frankrikes arbeidsgiverforening Medef advarer mot de macho aksjonsformene.
– Men kan ikke rettferdiggjøre overtramp mot loven bare fordi man føler at man er i en desperat situasjon. Om dette prinsippet overføres på andre områder vil vi ikke lenger leve i en rettsstat, sier toppsjefen i Medef, Laurence Parisot på en pressekonferanse. Og hun legger til med trykk:
– Hadde det vært flere kvinner både i fagforeningsledelsen og i bedriftsledelsen ville vi hatt mye mindre aggresjon, sier hun.
Britisk presse, som har sett noen av sine landsmenn blitt kidnappet på franske sjefskontorer, raljerer over det franske klimaet: – I Frankrike har konseptet ”gå til sengs med sjefen” fått en helt ny betydning, skriver The Independent. Frankrikes president synes ikke at situasjonen er morsomt. For etter at sjefene i Caterpillar ble satt fri, sa han dette:
– Hva slags idé er det å låse inne sine arbeidsgivere? Det finnes lover i dette landet og de skal følges. Jeg kommer ikke til å tillate noe annet, truer Nicolas Sarkozy.
Men ifølge en meningsmåling så er to av tre franskmenn uenig med ham. Han har ikke engang støtte fra sine velgere på høyresiden.
– Dette er bare et bevis på kvaliteten på den sosial dialogen, sier Emmanuel Caquot, direktør i industriavdelingen i det franske økonomidepartementet. Overfor Dagens Næringsliv innrømmer han at disse aksjonsformene kan være svært skadelige for merkevaren til de bedriftene som er involvert – og ikke minst for Frankrikes image utad:
– Dette er et veldig fransk fenomen. Vi hadde noen slike runder også på slutten av 80-tallet, sier Emmanuel Caquot som selv har blitt holdt igjen på kontoret av sine ansatte da han var direktør i France Telecom:
– Det var mye vennligere enn nå. Vi satt halve natta og diskuterte løsninger, sier han.

Tannbørste på kontoret

– Vannflaske, tannbørste og en radio står klar på kontoret. Jeg er forberedt på det verste, sier Patricia Maréchal til DN. Hun er personaldirektør ved den tyske industrigiganten ThysenKrupps fabrikker i Nord-Frankrike. Til nå har det vært rolig i hennes selskap. Men som i mange andre bedrifter så har de snart brukt opp kvoten på kortvarige permitteringer, påtvungne ferier og andre tiltak i påvente av nytt økonomisk oppsving som lar vente på seg.
– Mange industribedrifter kan fort bli tvunget til å si opp mange, tror hun. I Nord-Frankrike er også arbeidsledigheten høyere enn ellers i landet. Hun er forberedt.
– Det finnes et dokument som sirkulerer blant franske direktører nå. Det er en slags kriseplan som detaljert forklarer hvordan man skal håndtere voldsomme aksjoner. Der stå det også hvordan forhandlinger bør utføres. Alt som vi forhandler om under tvangslignende sitasjoner blir oftest verdiløst, sier Patricia Maréchal.
Et kommunikasjonsbyrå tilbyr nå et halvdagskurs til toppsjefer som frykter å bli holdt som gissel på jobben. Blant foreleserne er to tidligere politimenn og spesialister i kommunikasjon og forhandlingsteknikk.
– Sjefene må lære seg hva de skal være redd for og hva de ikke skal være redd for, sier David-Anthony Delavoët i firmaet Vae Solis Corporate, som står bak kurset. – Vi vil gi dem verktøyet så de kan klarer å mestre en slik krevende situasjon, legger han til overfor avisa Le Figaro. Andre eksperter råder toppsjefer til å ha med eget ”overleves-kit” hvor de enn går, med alt fra tannbørste og ren skjorte til egen mobiltelefon med numre til politi, sykehus, brannvesen og familie lagret.

Skremmer kunder

Konsernsjef Torstein Dale Sjøvtedt smiler når han hører om ”overlevelses-kitet” som sirkulerer blant franske toppsjefer. Han er sjef for 15.500 verftsansatte i Europa. 3000 av dem er i Frankrike. Han er godt orientert om fransk ”bossnapping”.
– Det er ikke på lista over det jeg bekymrer meg mest over, sier Torstein Dale Sjøvtedt i STX Europa (tidligere Aker Yards). Denne uka var han på besøk i Frankrike og er ikke redd for å dra ut til verftene i St. Nazaire og Lorient på Atlanterhavskysten.
– Det hender at folk gjør stunt når jeg kommer for å markere at de vil bli tatt alvorlig, sier Torstein Dale Sjøvtedt uten ville gå inn detaljer.
Men han vet det kan hardne til der også. Franske verftsarbeidere er ikke kjent for å være de roligste i guttene i klassen når det gjelder konflikter. Men akkurat nå er det nok å gjøre på de to franske verftene som kontrolleres av norsk-registrerte STX Europe. På grunn av nye ordre på helikopterhangarskip fra det franske forsvarsdepartementet starter verftet i St. Nazaire snart opp stålproduksjonen igjen, slik at ansatte med midlertidige permitteringer kan komme tilbake på jobb.
– Det er tradisjoner for å løse arbeidskonflikter på en annen måte i Frankrike enn i Norge. Men vi kan ikke stille oss slik at vi skremmer vekk kundene våre. Derfor er jeg tydelig i forhold til aksjonsformer i min dialog med de tillitsvalgte, sier konsernsjefen i STX Europe.

Fingeren på strømbryteren

Et spørsmål alle stiller seg er hvor langt det kan gå?
– Hva blir opptrapping etter innlåsingen av direktørene?
Vil noen kutte av en finger å sende den i posten? spør Sébastien Chaize, som driver en aviskiosk i Paris og har lest alt om bossnappingen de siste dagene. Dette er den store snakkingsen i Frankrike, og temaet er daglig toppsaken i franske medier.
Virkemidlene som brukes for å få oppmerkomhet er mange.
Forrige ble strømmen på et sykehus i Douai i Nord-Frankrike, slått av i 40 minutter. Akuttmottaket lå i bekmørke. Operasjonsasaler og heiser sluttet å virke. Det oppsto panikk. Legene kunne ikke komme seg gjennom dører med sine magnetkort. Av en eller annen grunn hadde ikke reserveaggregatet startet som det skulle. Strøm-giganten EDF er i lønnsforhandlinger med fagforeningene. De hadde allerede klart å slå av strømmen på et par shoppingsentre i regionen, men avviser at noen av deres folk står bak strømbruddet på sykehuset. Selv i sentrale Paris har fagforeningene hatt fingeren på strømbryteren.
Hver dag synes grensene for det tillatte å flyttes et skritt framover. Alt foregår samtidig. Sist helg ble franske havner blokkert, mens en blokadetrussel hang over tunnelen under Den engelske kanalen. Bak sto misfornøyde fiskere.
En av landets mest populære politiker i dag er Oliver Besancenot, leder av det nytt antikapitalistsk NPA . Et parti med revolusjonsdrømmer. Den tidligere troskisten, postmannen og presidentkandidaten Oliver Besancenot var den første til å støtte frihetsberøvelse av direktører:
– Direktørene kompromisser ikke. De spytter arbeiderne i ansiktet ved å gi dem sparken – samtidig som deres bedrifter som har fått offentlig støtte tar ut store gevinster sier han. Man må ikke være en del av ytterste venstre for å si seg enig i slike uttalelser i Frankrike i dag.

Verken dialog eller revolusjon

– Når Besancenot snakker er han på bølgelengde som folket. Derfor har nå også den andre begynt å snakke som ham og kritisere arbeidsgiverne, sier Dominique Raynié, statsviter ved Science Po i Paris.
Partileder François Bayrou i sentrumpartiet Modem er et eksempel:
– All vold er forkastelige, men den må settes opp mot det rådende klimaet i landet, mot angst, sinne og følelse av urettferdighet, sa partilederen nylig.
En nygammel retorikk trenger seg inn, selv på toppen av statsapparatet:.
– Det har vært snakket om bøllete ledere. Vi kan ikke ende i en situasjon hvor selv de ansatte begynner å oppføre seg som bøller sa Gérard Larcher, talsmann for det franske Senatet i et intervju og tilføyde:
– Klassekampen fører ikke noe sted. Det har vi allerede sett.
På Caterpillar, i det sørlige Frankrike Grenoble, tror den snart sparkede Kamel Dhakouani verken på dialog eller revolusjon:
– Jeg prøvde å snakke med en av direktørene vi holdt tilbake. Men han satt bare og sendte sms´er og sa at hans datter var bekymret for ham. Datteren hans er 21 år og klarer seg selv! Jeg har fire småbarn hjemme. Hvilken verdi har de for ham? Mine barn kunne like gjerne ha vært hundevalper i hans øyne, sier Kamel Dhakouani.
går politianmeldte Caterpillar-dikektørene Kamel Dhakouani og resten av aksjonsgruppa for
frihetsberøvelse.
– Det ville ikke jeg gjort. Det viktigste nå er å roe ned situasjonen, sa sosialistpartiets leder, Martine Aubry til radiostasjonen RMC i går ettermiddag.

© Erik Aasheim

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s