Cognac-eventyr med bismak

Det er slutt på de store familieselskapene på Braastads slott i Cognac. Fornyelsen av det suksessfulle konjakkhuset har hatt sin pris. Les reportasjen fra familieslottet i Triac jeg skrev for D2:

Fra D2 - 210809

Fra D2 - 210809

– Alle er ikke like gode venner nei, innrømmer Antoine Braastad. Han ser ut som ut som god, gammeldags slottsherre. I blå skjorte, linbukse og stråhatt farter han rundt i sin kremfargede kabriolet VW Beetle for å være en ambassadør for familieselskapet. Sammen med broren Richard og fetteren Jan styrer han nå driften av konjakkhuset Tiffon, som lager konjakk under familienavnet Braastad.
Nordmenn er på verdenstoppen når det gjelder konjakk-drikking – og Braastad har over 30 prosent av det norske markedet,

Livet på familieslottet

fra D2 - 210809

fra D2 - 210809

Men det er ikke bare familieidyll på slottet i landsbyen Triac med en historie som går tilbake til 1200-tallet. Antoine Braastad nikker gjenkjennende på hodet når vi snakker om familien Vanger på Hedestad – kjent fra det første bindet av Stieg Larssons Millennium ”Menn som hater kvinner”. I boka styrer Henrik Vanger et familieselskap hardt presset av familiære intriger.
– Det er litt som oss, sier Antoine Braastad, som har som har lest den svenske krimboka. Han ler av sammenlikningen, men bak latteren ligger det et alvor.
Årets høydepunkt og store drama for familien Vanger var den årlige familiefesten med påfølgende generalforsamling. Det var også tilfelle for familien Braastad. De møttes i tillegg også hver søndag i familieslottet.
– Disse familietreffene på slottet var som en drøm da vi barn, sier Richard Braastad. Han er familiens Master Blender – kjellermesteren som blander familiens konjakker. Bestefaren Sverre Braastad var litt som virkelighetens Henrik Vanger.
– Han var streng og autoritær, men sjenerøs, minnes Richard. Fram til sin død i 1979 var Sverre familiens patriark etter å ha bygd seg opp i hjertet av Cognac. I 1899 kommer han til vindistriktet direkte fra Gjøvik og etter studier i Tyskland og England. Den språkkyndige nordmannen begynner jobbe for sin onkel som er ansatt i konjakkhuset Bisquit. I 1913 gifter Sverre Braastad seg med arvingen til Tiffon-huset Edit Rousseau. Fire år senere tar han over driften og på 40-tallet kjøper han slottet Le Château de Triac, der familien flytter inn.

Alle ville bestemme

Fra D2 - 210809

Fra D2 - 210809

Hans barnebarn husker at Sverre Braastad fortalte at han hadde hatt flaks i livet. At han hadde hatt et fantastisk liv. At det eneste som hadde skuffet ham var endel menneskelige relasjoner.
Historien er like gammel som glasset med X0 superior som Richard Braastad har nesa nedi, en blanding han fikk en sølvmedalje for på en spritmesse i London i 2007. Richard prøver å huske detaljene om et spesielt familie-møte. Det var et slotts-treff hvor diskusjonene om selskapets ve og vel gikk heftig for seg. Bestefaren var da 85 år gammel og hadde fulgt debatten. Til slutt sa han: ”Nå orker jeg ikke mer. Jeg forstår ikke hva dere nå holder på.” Sverre Braastad lot barna sloss videre. Han hadde åtte av dem.
– Jeg husker at alle ville bestemme, sier Richard.
– Det var ikke lett å drive et selskap som var eid av 41 familiemedlemmer, legger broren Antoine til.
Sammen med fetteren Jan begynte de derfor å tenke nytt. Skulle familieselskapet overleve måtte driften endres.
I 1998 lanserte Tiffon sin første konjakk under familienavnet Braastad. Samtidig kjøpte den norske sprit- og vinimportøren Arcus rundt 15 prosent av aksjene.
– Sverre Braastad lovet en gang Tiffon-familien at han aldri skulle selge en konjakk i sitt eget navn. Men nå er det hans navn som redder selskapet, sier barnebarnet Richard.

Familiemedlemmer angret

Selv om Arcus kjøpet seg inn i 1998 var antallet familiemedlemmer som eide aksjer ikke redusert. Men i 2003 var det syv igjen. I tillegg til de tre i den daglige driften eier også Jans søster Ingrid og broren Patrick sin del. Patrick driver i dag familiegården Kastad på Gjøvik. Også fedrene til de to søskenflokkene er i dag deleiere i familiebedriften.
– Noen opplevde oss nærmest som tyver. Pengetransaksjonene gikk fort, og vi sto der med sjekken i hånda og ba om raske avgjørelser. Endel har i ettertid angret på at de solgte og det har skapt strid. De store familiefestenes tid er nok over i vår familie, innrømmer Antoine med et viss vemod i stemmen.
Richard sier at det var ingen stor plan bak om at de skulle kuppe familieselskapet. Det bare ble sånn.
– Vi hadde ikke noe valg om vi skulle overleve den harde konkurransen. Vi måtte tenke annerledes når det gjaldt drift, sier han.

Neste generasjons rikdom

Det norske flagget veier på hovedkvarteret i byen Jarnac, 15 minutters biltur fra familieslottet Triac. Her ligger alle de store konjakkhusene på rad og rekke langs elven Charente.
Konkurransen er tøff. Finanskrisen er merkbar.
– Vi har ti prosent mindre salg i antall liter i år sammenliknet med i fjor, sier administrerende direktør Jan Braastad.
Likevel selger Braastad 1 millioner liter konjakk i år. Men kjøpemønsteret har endret seg:
– Akkurat nå kjøper nordmenn billigere konjakk. Mindre XO og VSOP og mer VS, sier Jan.
Han viser oss rundt i lokalene der sur vin blir til konjakk ved at den destilleres. Det er komplisert prosess. Reglene er mange i Cognac for at man skal ha lov til å kalle druebrennevin for konjakk. Destillasjon foregår i to runder.
Først destilleres det man kaller brouillis, som inneholder 25-30 alkohol. I andre runde produseres eau de vie med en alkoholstyrke på 72 prosent. Prosessen gir forskjellige deler: Et «hode», et «hjerte», en «hale». Kvaliteten ligger i «hjertet» , men det er blandingen av de urene og rene delene som er selve kunststykket. Så skal det lagres på eikefat i kjelleren i Tiffon-huset. Etter to år får man den yngste konjakken man selge som VS. Og det er som lagres nå som blir det neste generasjon Braastad skal leve av. Det er som oljefondet: Framtidens pensjoner.
– Vi har nå 13.000 tønner med konjakk fra forskjellig vinavlinger og alder i lageret vårt, sier Jan Braastad.

Kampen mot konkurrenten

Det er fetteren Richard som blander. Litt gammelt, litt ungt. Litt forskjellige cru. Stadig kommer med nye merker på produktlista. Tiffon, som kom inn på det norske markedet ved å levere konjakk til Vinmonopolets klassiske tre stjerners billigkonjakk, har nå en rekke produkter på det skandinaviske markedet. Det knives heftig med norske konkurrenten Bache Gabrielsen om å være størst. Braastad håper at nye flaske-former skal få trofaste BG-drikkere til å vende blikket mot den norske naboen. Til høsten går Braastad fra runde flasker til firkantede flakser. De ønsker å skille seg ut fra sin argeste konkurrent.
– De nye flaskene vil gi en følelse av at vi er litt mer eksklusive, sier Jan Braastad.
Det er en følelse som er viktig for å komme inn på nye markeder. Både USA, Kina og Russland står på ønskelista. Antoine er stadig på reise i russiske storbyer for å lansere Braastads konjakker. Sentrale restauranteiere og bartendere inviteres stadig ned på familiens konjakkslott for å bli gane-forført.
Det er sånn det foregår i konjakkens verden. Man blander, man lagrer, man smaker og man snakker om slekta.
Neste generasjon Braastad består av 11 barn. Men om noen vil overta er ennå for tidlig å si.
– Ingen ting er avklart. Noen studerer økonomi, andre teknologiske fag. Men sånt må de finne ut av selv. Men om vi får en ny Master Blender i familien, det tviler jeg litt på. Ingen har ennå begynt å trene på å blande i kjelleren så vidt jeg vet. Men det er ennå ikke for sent, sier Jan Braastad. Vel vitende om at man kan ikke hete Dupont for å drive Braastad.
Til det er familiehistoriene for viktig.


FAKTA
Konjakkhuset Braastad

**7 familiemedlemmer eier 66 prosent av holdingselskapet SAS Ile Madame som igjen eier 98 prosent av konjakkhuset Tiffon.
**Den norske sprit og vinimportøren Arcus eier 34 prosent
**Familien kontrollerer navnet Tiffon, som fremdeles eksisterer som konjakkmerke. Braastad lager også konjakk under slottsnavnet Triac. Konjakken til merket Bonaparte kjøpes inn fra Tiffon, men tappes på flasker av Arcus.
**Familien eier selv 40 vinmarker, men kjøper også inn råvarer fra rundt 350 vinbønder i distriktet.

© Erik Aasheim

1 kommentar

Filed under Uncategorized

One response to “Cognac-eventyr med bismak

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s