Når jobben tar liv

France Telecom sliter med en selvmordsbølge. 22 ansatte har tatt livet sitt de siste 18 månedene. I avskjedsbrevene skylder de på jobben. Saken får i disse dager stor omtale i franske medier. Les tema-saken om selvmord på franske arbeidsplasser jeg skrev for DN Lørdag juni 2008.

Fra finansdistriktet La Defense. Fotot: Nikolai Jakobsen

Fra finansdistriktet La Defense. Fotot: Nikolai Jakobsen

Paris: Hyperstress er det nye ordet på franske arbeidsplasser.
Fusjoner og krav til inntjening og effektivitet får skylda for en bølge av selvmord. Mange velger arbeidsplassen som åsted for å vise hvem de klandrer for at de ikke
orker mer.

SOCIÈTÈ GÈNERALE, La Défense: Samtidig med at traderen Jerôme Kerviel i juni 2007 i hemmelighet satser milliarder på risikable investeringer, taper en kollega av ham millioner av euro. Han forsøker å skjule tapene, men ledelsen har allerede oppdaget feilinvesteringene. Etter et møte hos sine overordnede kaster den unge traderen seg ut av ut av vinduet i bankens hovedkvarter i finansdistriktet La Défense, der også samboeren hans jobber. Ledelsen lover at saken skal granskes. Det skjer ikke.
Historien blir først kjent noen dager etter at Kerviel-saken eksploderer i media. Da kommer også andre selvmordshistorier i banken frem i lyset.
– Av hensyn til de pårørende og i respekt for privatlivet kommenterer vi ikke angivelige selvmord hos oss. Vi kommenterte ikke denne saken i 2007, vi gjør det heller ikke nå, sier pressetalskvinne Mireille Mourtada til DN.
Heller ikke bankens største fagforeningen, SNB som organiserer de finansansatte vil snakke om saken. Fagforeningsledelsen svarer ikke på noen av de gjentatte henvendelsene fra DN. Selvmord og stress er et ekstra ømtålig tema i en bank som prøve å bedre imaget etter historiens største banksvindel.
I februar lanserer bankledelsen en ”dialog om stress på jobben”. Hva som så langt har kommet ut av dette, vil ikke bankledelsen foreløpig kommentere.
– Vi vurderer tiltak for hvordan vi kan identifisere og måle stress. Vi vurderer også skolering av ulike aktører. Men ingen konklusjoner er fattet, sier Mireille Mourtada.

”Delta One” er navnet på traderavdelingen i sjette etasje i Société Générale. Salen er som en gullgruve. Derivathandelen står for halve gevinsten til Société Générale. Og bonusene kan være enorme om du treffer med investeringene. Landets største fagorganisasjon, den radikale CGT, er sterkt kritiske til disse bonusordningene som de mener fører til mer stress:
– De siste årene er stress på jobben blitt mye mer synlig, ikke minst i traderavdelingene. Det skyldes ledelsesmetodene, at folk er overlesset med arbeid og det enorme presset for å oppnå gode resultater, skrev CGT i en pressemelding da selvmordene ble kjent i januar.

Fra DN Lørdag 140608

Fra DN Lørdag 140608

BARCLAYS BANK, Paris: Direktøren for en av Paris-filialene av den britiske banken Barclays får i februar en beskjed han ikke liker: ”Du må belage deg på å flytte til Rouen”. Familiefaren er uenig. Han er sterkt imot i omorganiseringsplanene. Han vil ikke flytte. 31. mars forsøker han å ta livet sitt på kontoret. Han overlever.
Det gjør ikke kassereren i Versailles-filialen til Barclays. 13. april lykkes han i å ta livet sitt. Han hadde ikke mange årene igjen før han kunne gå av med pensjon. Men beskjeden han i vinter hadde fått om at han trolig vil bli bedt om slutte før pensjonsalderen, var ulevelig.
Bankledelsen mener historiene ikke nødvendigvis kan forklares med livet på jobben. Den mener den ene historien dreier seg om ”akseptert omplassering” og den andre for ” forslag om førtidspensjonering. Det bekrefter pressetalsmann Adam Lister overfor DN. Men de ansatte er ikke enige.
– Dette er ikke isolerte historier. Begge dreier seg som stress og press som følge av omorganiseringer, sier Paris-lederen for fagforeningen SNB i Barclays, Valérie Sellier til DN. Hun og den nasjonale fagforeningslederen Phillipe Dartis sitter med skuldrene opp til ørene når de snakker om saken. Dette er et vanskelig tema. Ord må brukes som de vanligvis ikke bruker.
– Må du sitere oss med navn? Kan vi ikke slippe å være med bilder? De er redde for å si noe som skal såre de pårørerede, eller provosere ledelsen.
– Vi er ennå i sjokk. Det er vanskelig å forestille oss at kolleger faktisk går til dette skrittet. Vi er virkelig ikke vant med å snakke om dette. Vi ønsket ikke å trykke der det allerede gjør vondt. Vi vil ikke spille på en konflikt mellom oss og ledelsen. I respekt for dem det nå angår, så må vi ha fokuset framover, sier de to tillitsvalgte.
13. mai la de Barclays-ansatte i Paris for første gang i historien ned arbeidet en time. De ville vise sin støtte til pårørende og kreve at det blir satt fokus på stress og selvmord på jobben. Historiene til direktøren og kassereren granskes nå av eksterne spesialister. Samtidig har Barclays satt ned komité der både bankledelsen, fagforeningene og helsepersonell er med for å vurdere eventuelle tiltak.
– Vi er vant med å hanskes med aksje- og valutakurser som går opp og ned. Men vi ikke vant med å hanskes med menneskelige tragedier som dette. Derfor er vi alle i sjokk over det som har skjedd, sier pressetalsmannen Adam Lister. Han ønsker å poengtere at den britiske bankens franske avdeling alltid har scoret høyt i forhold til arbeidsplasser med godt miljø og trivsel. – I 2007 var vi på listen over de 30 best likte arbeidsplassene i Frankrike, sier han.
Men Valérie Sellier deler ikke denne virkelighetsoppfatningen:
– Jeg har jobbet i finanssektoren i 26 år. De siste ti årene er jeg blitt kjøpt opp tre ganger, sier Valérie Sellier som til daglig jobber med kundekontakt. Men i mange år var hun trader.
– Hver 18 måned har det vært en omorganisering. Vi har aldri noen fordeler i en slik prosess. Hver gang spør jeg meg selv: Vil det være plass til meg? Vil jeg få beholde jobben min denne gang? Vil jeg ha råd til å brødfø barna mine? Det er klart slike endringer skaper et enormt stress i et land med høy arbeidsledighet, mener Valérie Sellier.
– Alltid mer jobb, alltid raskere gjort og med mindre personell. Det er det vi opplever. Men dette er et filosofisk spørsmål. Stress og selvmord er ikke et bankproblem. Det er et samfunnsproblem. Vi snakker hele tiden om produktivitet, konjunkturer og effektivitet. Men hadde vi satt mennesket i sentrum ville det ikke være noe problem. Alle vil gå fortere fram, men er det egentlig noen framgang?, spør Phillipe Dartis

Fra DN Lørdag 140608

Fra DN Lørdag 140608

BNP-PARIBAS Aveyron Den 45 år gamle rådgiveren kalles inn til ledelsen i januar i år. Han får beskjed om at han ikke innfrir ”visse forventninger”, i følge fagforeningen CGT. Han tar livet sitt mens han er på jobb. I et avskjedsbrev skriver han : ”Jeg elsker jobben min, og jeg vet ikke om noe annet jeg kan gjøre. Jeg ser ingen fremtid (…) jeg har alltid respektert klientene mine og prøvd å være så korrekt som mulig med”.
– Vi er sjokkerte og triste. Vi vil gjøre alt vi kan for å forstå denne saken. Vi har startet prosedyrer for å finne ut om det er tiltak vil må sette i gang, er den skriftelige kommentaren som konsernledelsen har sendt ut.

LA POSTE, Charente-Maritime: Han er sikkerhetsansvarlig for alle postkontorene i fylket Charente-Maritime vest i Frankrike. En planlagt omorganisering gjør at én sikkerhetssjef skal få ansvar for to fylker. 49-åringene er sikker på den jobben vil bli hans. Men hans overordende vil det annerledes. Natt til 15. januar tar han livet sitt. Han etterlater seg et brev, adressert til Postens styreleder Jean-Paul Bailly:
«Mitt selvmord skyldes fullt og helt La Post”, skriver han.
– Han taklet ikke denne avgjørelsen. For ham var den en nedverdigelse, sier broren i en skiftelig uttalelse. Familien til den avdøde bestemmer seg for å gå til søksmål mot La Poste.
Fem uker senere sender Post-toppen Jean-Paul Bailly et brev til familien der han skriver han deler sorgen med familien. Men han legger til at det er lite sannsynlig at La Poste har gjort noe feil. Man han lover at saken skal granskes. Fem forsøk på selvmord blant ansatte ved postens finanssenter i Paris i løpet av fjoråret har også lagt et hardt press på ledelsen.

Denne uka ble Postens konfidensielle rapport offentliggjort i avisen Le Monde. Resultatene er lite flatterende for La Poste: Ti år med store omstruktureringer har skapt store problemer for de ansatte. Tre av fire av de ansatte ved Postens finanssenter i den nordfranske byen Lille sliter med ”høyt profesjonelt stress”. 39 prosent har det helsepersonell kaller ”hyperstress” – en psykologisk lidelse som er en stor helserisiko, i følge bedriftsleger. Arbeidstakerer er hardest rammet (42 prosent) men også 24 prosent av lederne sliter med hyperstress.
Det er psykiateren Patrick Légeron som har ledet undersøkelsen. 64 prosent av de ansatte i Lille klager over kommersielt press, sine overordnedes oppførsel og at oppgavene er for monotone.
Og Postens løsning er noe helt nytt i Frankrike: Et observatorium for jobb-helse skal opprettes. Stress skal sees på og behandles på samme måte som arbeidsulykker og muskulære problemer.
– Posten har skjønt at deres viktigste verdi er de ansatte. Dette er det første franske selskapet som har en god visjon for de ansattes bedriftshelse, sier Frankrikes tidligere helsedirektør, professor William Dab. Det er han som skal lede Postens nye Helse-observatorium.

HSBC, La Défense: Kolleger trodde han hadde tatt ferie. For først 12 dager etter selvmordet blir han funnet død etter at han har tatt livet sitt men han var på jobb. I et avskjedsbrev skriver 59-årigen om dårlige forhold mellom ham og ledelsen. Detaljene er ukjente.
– Selvmordet har ingen sammenheng med jobben, slår pressetalskvinne i HSBC, Marine Aïssa fast overfor DN.
Men ledelsen startet likevel en undersøkelse for å finne ut mer om stressnivået til de ansatte.
– Den konkluderer med at angst og stress hos våre ansatte ligger ”litt over gjennomsnittet i forhold til resten av befolkningen”, sier Marine Aïssa.
Men det kommer tydelig frem i undersøkelsen at ansatte har begynt å miste følelsen for jobben og den drukner i kommersielle krav.
– Finansrådgivere er blitt selgere. Rådgivningen til klientene er blitt helt underordnet, sier fagforeningslederen Patrick Lichau i CGT til det nyhetsbyrået AFP.

RENAULT, Teknologisenteret i Guyancourt : Han jobbet natt og dag og hadde ikke tid til å være med kona og sønnen (5) på ferie. Da de kom hjem etter en fem dagers tur i februar 2007 hadde ektemannen og pappaen tatt livet sitt. Kona forklarte til politiet at ektemannen normalt var rolig og velbalansert. Men i det siste hadde han vært så utslitt at han ikke klarte å sove.
– Han led under et enormt jobbpress, tok med dokumenter hjem og sto opp om natta for å jobbe, sier kona. Han la igjen et brev der han sa at vanskeligheter på jobben var årsaken til at han tok sitt liv.
En måned tidligere hadde en kollega valgt samme slutt på livet. Før han gikk fra jobb hadde han ikke logget ut. Der kunne man lese en bitter epost-korrespondanse mellom ham og ledelsen, i følge fagforeningene.
I oktober valgte nok Renault-ansatt en dramatisk slutt på livet. Han hoppet fra en av gangbroene som binder det enorme Teknologisenteret utenfor Paris sammen. Det siste selvmordet var i mars i år.
– Når noen tar livet ditt mens de er på jobb, så er det ikke tvil om man vil vise sine kolleger om at det var jobben som har skylda. Klart de kan ha hatt problemer i privatlivet også, men når man begår selvmord med kolleger som vitner, ja det må det ha noe med arbeidssituasjonen å gjøre, sier den tillitsvalgt Nicole Barsacq i fagforeningen Force Ouvriér (FO).
DN treffer henne og FO-lederen Patrick Biau i det gigantiske Teknologisenteret utenfor Paris. ”Bikuben” kalles stedet. Over 12.000 mennesker jobber her for å utvikle nye Renault-modeller.
– Vi trenger mer menneskelighet, mer varme på en slik enorm arbeidsplass. Dette er ikke bare et ledelsesansvar. Folk må bli mer opptatt av den ved siden av. Vi må alle være åpne for å se signaler om at noe galt før det er for sent. Dette er ikke det eneste som kan forebygge selvmord, men det kan hjelpe, sier Patrick Biau.
Det er tett samarbeid mellom ledelsen og fagforeningene i dette spørsmålet. Noen tiltak er allerede satt i gang:
– Lederen skal være tettere på teamet og ha mer fokus på ledelse og mindre på det rent fagtekniske. Et par ganger i måneden skal en gruppeleder ha én-til-én samtaler med medarbeiderne sine. Selv om en leder ikke er en psykolog så må vedkommende være klar over at selvmord er en risiko. Man skal tenke over om arbeidsoppgavene man gir kan være for belastende, sier Patrick Biau.
Selv om det ikke er åpen krig mellom fagforeningene og ledelsen når det gjelder kampen mot stress og selvmord, så kommer de tillitsvalgte hele tiden inn på «Kontrakt 2009». Det er Renaults bibel, utformet av toppsjefen Carlos Ghosn.
– Før skulle vi skape fire nye modeller i året, nå åtte.
Altså dobbelt så mye jobb, med samme antallet ansatte, sier Nicole Barsacq.
For enkel konklusjon mener ledelsen:
– Folk blir mer effektive når de hviler mer, sier talskvinnen i Reunalt med ansvar for sosiale spørsmål, Sophie Perrier.
– Derfor har vi innført en rekke nye tiltak. Vi stenger nå arbeidsplassen kl 20.00. Før kunne folk jobbe fram til 22.30 om de ville. Vi har bedt alle ansatte om å benytte seg av lunsjtiden de har krav på og at man ikke tar med seg arbeid hjem i helgene. Vi oppfordrer alle ledere om ikke sende mailer til ansatte utenom arbeidstiden, sier Sophie Perrier til DN. Det har ikke vært en lett prosess for et av Frankrikes utstillingsvinduer, bilindustrien, å jobbe frem tiltak mot forebygging av selvmord og stress på jobben:
– Det finnes ingen vitenskapelige metoder. Men vi er nok pioneren i dette arbeidet, sier Sophie Perrier i Renault.

– Trenger en ny måleenhet for stress

XB19-HDAlle jobb-selvmordene er blitt tema på høyeste hold i Frankrike. – Vi vet for lite, slår arbeidsminister Xavier Bertrand fast over Dagens Næringsliv.

– Vi må utvikle en måleenhet for stress slik at vi kan årlige målinger som kan gi et riktig bilde av situasjonen og vise konsekvensene av stress, skriver ministeren i en epost til DN.

Etter tre selvmord tett etter hverandre ved Teknosenteret til Renault dro arbeidsministeren selv på overraskende besøk dit i desember, uten en eneste fotograf tilstede. Xavier Bertrand som er en av president Nicolas Sarkozys favorittministre og som mange tipper blir landets neste statsminister, deltok på et arbeidsmøtet mellom ledelsen for Renaultkonsernets teknologiske høyborg og fagforeningene. Der ble han informert om hvordan bedriften nå jobber med å forebygge stress og selvmord.
For en måned siden fikk ministeren en rapport han hadde bestilt om hvordan definere, måle og forebygge stress på jobben. Arbeidet var ledet av en økonom og en psykiater. Der slås det fast at de økonomiske konsekvensene av stress utgjør mellom tre og fire prosent av BNP. 15 prosent av sykemeldingene er psykososialt begrunnet.
– Før i tiden var jobben et fysisk slit. I dag står ansatte overfor økende stressfaktorer som press, resultater, tidsbegrensning, manglende fleksibilitet, manglende anerkjennelse. Noe av det første vil gjøre er å starte en internettportal slik at små og mellomstore bedrifter som ikke har råd til å sette i gang egne tiltak skal kunne finne forslag til hvordan de likevel kan redusere stress. Der skal man også finne all statistikk og forskning rundt temaet. I tillegg ønsker jeg å sette i gang en stor nasjonal informasjonskampanjen om stress, forteller Xavier Bertrand.

Han peker på at bedriftslegene må spille en mye mer aktiv rolle enn de gjør i dag. Allerede fra og med neste år ønsker Xavier Bertrand å innføre en epidemiologisk overvåking av selvmord på jobben. Men arbeidsministeren understreker at også framtidens ledere må skoleres.
– Forebygging av stress vil bli en viktig del av morgendagens bedrifter. Jeg har derfor bedt ministeren for høyere utdanning og forskning om å komme med forslag til innhold for en obligatorisk trening i fysisk og mentale helse ved sentrale Grandes écoles der ingeniør- og handelsledere utdannes, sier han.
– Den franske produktivitet er en av de høyeste i verden. Er stress prisen man må betale ?
– Bortsett fra Norge faktisk, så har du rett i at Frankrike har den høyeste produktivitet pr arbeidstime blant OECD-landene.
Høy arbeidsledighet og 35 timersuker gjør at det legges et ekstra press på mange av dem som er i jobb. Sysselsettingen av seniorer og de yngre er blant de laveste i Europa. Resultat: Arbeidet er svært konsentrert i gruppen mellom 30-55 år. Derfor har vi nok en tyngre opplevelse av stress i Frankrike enn i mange andre europeiske land, tror arbeidsministeren.
– Hvordan takler du ditt eget stress?
– Vi tror ofte at de som mest opptatt også er de som er mest stresset. Men det er ikke nødvendigvis sant. Å ikke vite hvor man skal gå, mangel på anerkjennelse fra sine overordnede, angst for sin profesjonelle framtid og å måtte tenke på hvem som skal passe på barna mens man er på jobb, er med sikkerhet mer stressende enn å være en del av Regjeringen, mener arbeidsminister Xavier Bertrand.

Fakta:
*Antall selvmordstilfeller på franske arbeidsplasser øker tilsynelatende fra måned til måned. Tross mangel på troverdige statistikker har en rekke profilerte selskaper den siste tiden opplevd at en kollega tar livet angivelig på grunn av forhold på jobben:
*Finansinstitusjonene Société Générale, HSBC, BNP-Paribas, Barclays, La Poste, de franske flaggskipene France Telecom, EDF (el-verket) Areva (kjernekraft), Renault og Peugeut-Citroen. Det har også vært flere selvmord innen politiet
*Det franske økonomiske og sosiale rådet CES mener tar 300-400 arbeidstagere hvert år tar livet sitt i Frankrike. Men ingen er i tvil om at mørketallene er enorme.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

One response to “Når jobben tar liv

  1. Tilbaketråkk: Dreper seg foran sjefen « iFrance reporting

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s