Portalens vokter

Fra D2 130510 Foto: Linus Sundahl-Djerf

Ingenting unngår deres blikk bak gardinene i den lille tjenesteboligen mellom porten og bakgården. Conciergene i Paris  er elsket og hatet.  Men de er en truet art. Les saken fra DNs fredagsmagasin D2:

– Å vaske trappene går greit, men søppeldunkene begynner å kjennes tunge, sier 70 år gamle Delmira Vilao.

Hun kan verken lese eller skrive, men i 26 år ha hun fordelt posten til beboerne i den samme klassiske, haussmannske parisergården fra 1890-tallet.

Delmira Vilaos sterke portugisiske aksent skjærer gjennom lyden fra et støyende tv i hennes overmøblerte portvaktsleilighet –  la loge. Kjøkkenet er slitent og dusjen ser ut til å være et gammelt garderobeskap. Det er ikke denne delen av gården som nyter godt av vedlikeholdsbudsjettet. Toalettet ligger på den andre siden av gårdsplassen. Det blir mye trappegåing for 70-åringen. Bygården på seks etasjer har ingen heis.

– Når jeg er på ferie tar et vaskefirma over. De gjør en mye dårligere jobb. De spyler ikke engang søppeldunkene, sier hun.

Skurt i 200 år

Delmira Vilao er en klassisk concierge – en uunngåelig figur i det parisiske bybildet.  I 85 prosent av tilfellene er hun en kvinne på ”smic” – minstelønn.  De siste to hundreårene er det conciergen som har skurt trappene, dratt de store søppeldunkene ut på fortauene hver kveld og delt ut posten til gårdens beboere. Ofte jobber hun svart for de samme beboerne; stryking, vasking og blomstervanning.

Fra D2 130510 Foto: Linus Sundahl-Djerf

På 1980-tallet  holdt yrkesgruppen på å forsvinne som et offer for porttelefoner og store vaskefirma. Antallet portvakter sank drastisk, men de siste årene har det bremset noe opp. Mange franskmann innser verdien av å ha et menneske og ikke en maskin eller et innleid selskap som tar hånd om gården og dem som bor i den.

Under varmebølgen 2003 døde vesentlig færre eldre mennesker i bygårder med concierge, hevder en offisiell rapport, bestilt av boligministeren.

– Jeg vet mange har ledd hånelig når jeg, en ekspert på geopolitikk, prøver å redde dette yrket, sier Pierre Lellouche. Han sitter i parlamentet for regjeringspartiet UMP og står på barrikadene for å hjelpe landets portvakter.

– De siste 10 årene har 17.000 concierger blitt borte. Men de spiller en uerstattelige rolle både sikkerhetsmessig og sosialt, sier han. Parlamentsmedlemmet jobber nå for å gjøre det skattemessig mer gunstig og mindre byråkratisk for en gård å ansette en concierge.

– I dag er det også alt for lett å bli kvitt en concierge, eller gjøre om leiligheten hennes til bod for sykler og barnevogner. Jeg vil ha en lovendring som krever at slike avgjørelser må være enstemmige blant gårdenes beboere, sier politikeren.

Grått marked

– Om du er enslig og kan nøye deg med et lite portvaktsrom uten komfort,  så finner man raskt en ledig deltids concierge-jobb sentralt i Paris, sier sjefredaktør for conciergens medlemsblad, L´echo des concierges, Marie-Louise Carbonnier. Men i følge avisen le Monde må man ofte vifte med noen sedler for å få flytte inn i de mest attraktive logene i de bedre strøkene. Det er ikke uvanlig  å betale 3-4000 kroner til en concierge som skal ut i pensjon for at hun skal anbefale deg som sin etterfølger. Men det er ingen garanti for at du får jobben. Noen portvaktsleiligheter ”selges” også for 30-40.000 kroner fra en concierge til en annen, selv om logen er sameiets eiendom. Men så lenge gården er ren og pen, er det ikke alle som blander seg inn i hvordan vedkommende fikk jobben.

Gårdens heltinne

– Bonjour Fatima! Har du sett dette? Nå ligger det salt overalt igjen, sier en man som kikker inn i Fatima Pereiras lille portvaktskontor i en okergul boligård, på rue de Klok i Parisforstaden Clichy. Fatima Pereira ler litt oppgitt mot leieboeren.

– Ja, det er damen i tredje etasje. Hun har begynt med sine voodoo-kunstner igjen. Hun vil jo bare beskytte oss mot onde ånder. Men jeg skal selvfølgelig henge opp en påminnelse om gårdsreglene, sier Fatima Pereira .

Fatima Pereira har gjort som sin mor Delmira Vilao – blitt concierge .

– Det var ikke dette jeg ønsket for datteren min, sier Delmira Vilao. Veggene i Fatima Pereiras portvaktskontor er fulle av tegninger som laget barna i gården har laget til henne elsker jobben sin. Hun elsker jobben sin. Forklaringen er kanskje at 38-åringen tilhører en ny generasjon og ser på seg selv som noe mye mer enn en vaskedame og portvakt.

– Jeg er det sosiale limet i gården, sier hun.

Arbeidsplassen hennes er bygd av et boligselskap på 1990-talet. Et par trapper opp har hun en fireroms leilighet med utsikt over gaten til seg selv og sine to barn, 9 og 14 år gamle.

– Conciergen er viktig for stemningen i en bygård. Når det er halloween pleier jeg å arrangere bakgårdsfest for alle barna, forteller  Fatima Pereira.

Det er til henne naboene kommer med sladder og klager; hvilke par som krangler, hvem som ikke lenger går på jobben om morgenen. Hun har sett hemmelige elskere snike seg ut

Selv forstadskommunen har innsett verdien av portvaktenes, tette sosiale nettverk. I Clichy samarbeider sosiale myndigheter, politi og kommunen med dem.  Det er mindre tagging og kriminalitet i leilighetskomplekser som har en concierge.  Fatima Pereira kommuniserer regelmessig med politiet om alt fra narkolanging til gjengebråk. Men det hender også at ungdommer vil bråke med henne. Men da blir hun forsvart av gårdens egne unger, sier hun.

– Stikk herfra. Det der er vår concierge, pleier de å si. Jeg har min egne små pøbler på min side, spøker hun.

Overtok etter spanjolene

Som titusentalls andre portvakter har Fatima Pereira portugisisk blod i årene. På 60-tallet emigrerte over 700.000 portugisere til Frankrike. Kvinnene ble ofte ansatt om tjenestefolk, concierger eller vaskedamer.

– De tok over spanjolenes jobber, skriver historikeren Marie Christine Volovitch-Tavarès i en avhandling om de portugisiske innvandrerne. Spanjolene som kom till Frankrike tidligere enn portugiserne og hadde avansert på den sosiale stigen. Nykommerne tok over de verste jobbene.

Fatima Pereira husker godt ankomsten til Frankrike.

Den første tiden delte hennes foreldre og søsken et lite hotellrom i forstaden Clichy, med fuktdryppende vegger og halvfungerende elektrisitet. Det ble som et nytt liv å flytte til 22, rue des Vinaigriers i sentrale Paris. I bygården fra 1890-talet bodde Fatimas foreldre på portvaktsrommet på 20 kvadratmeter. Barna delte på et åtte kvadratmeter stort jomfrukammer under takbjelkene. Jomfrukamrene, chambres de bonnes, ble bygd ved det forrige århundreskiftet for å huse tjenestefolket.

– Jeg var tolv år og syntes det var vel kjempespennende, sier Fatima Pereira. Og det er i denne gården moren Delmira Vilao fremdeles jobber. Men hun blir trolig husets siste concierge.  Det sørger ikke alle leietakere over.

– Jeg har inntrykket av at hun ignorerer mig. Det er nok fordi jeg har glemt les étrennes – konvolutten med sedler til jul, sier Martin Franck som har bodd i gården de tre siste årene.

I de fine kvartalene kan den tradisjonelle juledriksen dreie seg om titusentalls kroner. For Delmira Vilao motsvarer det vanligvis en månedslønn: 5200 kroner.

Fakta

La Concierge

*Yrket har røtter i middelalderen, men omfanget eksploderte på  1800-tallet. Da fantes det en concierge pr 90 innbygger i sentrale Paris.

*I dag finns det drøyt 56 000 portvakter i Frankrike, først og fremst i Paris.

*85 prosent er kvinner

*48 år er gjennomsnittsalderen

*54 prosent kommer fra Portugal (30 prosent fra Frankrike og resten fra Spania)

*Halvparten  av tjenesteboligene er mindre en 35 kvm

*Delmira Vilao tjener  5200 kroner i måneden

*Hennes datter Fatima Pereira tjener 8000 kroner, pluss gratis leilighet og elektrisitet.

(Kilder: Det franske boligdepartementet, cabinet Ambroise Bouteille, fagforeningen Snigic)

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s