Diktat på blodig alvor

DIKTAT som lørdagsunderholdning i landsbyen L´Èpine. Foto: Courrier Vendéen

Franskmenn sliter med sitt eget kompliserte språk. Nå tar de språktester for å få jobb og toppsjefer leier ortografi-coach i hemmelighet. Les saken fra DN Magasinet her:

Åtte jobbsøkere sitter og biter på blyanten. De skal ha diktat. Deretter en omfattende språktest med 240 spørsmål for å bevise at de klarer å skrive sitt eget språk. Stemningen er som på en eksamensdag.
– Sjefer er redde for å ansette folk som ikke kan skrive rett, sier Elizabeth de La Sudrie (37) Hun er utdannet jurist og i ett år har hun vært på jobbjakt. Nå skal hun få et nytt vedlegg til cv´en sin: Cértification Voltaire. – Det vil gi et bevis på hvilket språklig nivå jeg har. Jeg håper det vil bidra til at jeg vil skille meg litt ut i søkerbunkene, sier hun. I en måned har hun forberedt seg.
– Det var først da jeg begynte å trene på et dataprogram at jeg forsto hvor mange språklige hull jeg hadde, tross at jeg alltid har elsket språk. Diktat var mitt favorittfag på skolen, sier Elizabeth de La Sudrie.

Fra DN 091010

Får sparken etter skrivefeil
”Min mor strikker hver kveld klokka åtte. Punktum”, starter diktaten.
– Ikke en komplisert setning, men den vil ofte vise om en kandidat har dysleksi. Da må vi vurdere resten av testen annerledes, sier Pascal Hostachy. Han står bak det nye språksertifikatet som man nå kan ta i 40 franske byer. Så langt har rundt 1000 franskmenn tatt testen som ble lansert i februar i år. Den har vært en døråpner for mange jobbsøkere.
– Dette sertifikat har hatt stor betydning spesielt for sekretærer og assistenter. Det er jobber hvor ortografi er viktig .Vi vet også at folk har fått sparken dersom de har for mange skrivefeil i brev de sender ut i sjefens navn, sier markedssjef Valérie Guibout i Franrikes største vikarbyrå, Adecco.
Håndskrevet motivasjonsbrev er en viktig del av en fransk jobbsøknad. – Når man ikke har et retteprogram florerer skrivefeilene. Men et retteprogram korrigerer heller ikke alle feilene. Fransk er for komplisert til det, sier Pascal Hostachy.

Toppsjefens hemmelige coach
Bernard Fripiat må ofte snike seg inn på generaldirektørens kontor. Før det har han signert en konfidensialitetskontrakt på at han ikke skal fortelle noen om jobben han gjør: Coach i ortografi. – Før dikterte sjefene brev til sekretæren sin. Men sekretærer er på vei ut, nå må sjefen skrive brevene og e-postene sine selv. Det er det mange som sliter med, sier Bernard Fripiat.
Noen av hans klienter velger enn annen løsning for å holde det hemmelig for alle at de får hjelp til  lære seg fransk grammatikk: Diktat per telefon.
– Selv ikke deres overordende vet om dette, sier Bernhard Fripiat som tar mellom 1000 og 1500 euro for en dags jobb med en toppleder. –
De fleste sliter med de sammensatte verbtidene. Det er ingen skam å ikke kunne alt. Men en toppsjef som ikke mestrer verbbøyinger og ortografi er lite stolt av dette.  Noen direktører jeg har hjulet har vist seg å være nesten analfabeter, sier ortografi-coachen.

Religiøst språkforhold
Fransk er komplisert språk. Det finns  for eksempel 13 forskjellige måter å skriver den fonetiske lyden Å på.  For ikke å for å glemme alle de stumme bokstavene og verbformene.
– Franskmenn har et religiøst forhold til sitt eget språk, ifølge Francois de Closet, forfatter, journalist og TV-personlighet. Han har nå kommet ut med en bok som heter ”Null Feil”, som har skapt stor debatt i Frankrike. –
Setter du en aksent feil så er det like alvorlig som å fornærme korset eller Allah. Gjør du feil i fysikk eller geografi vil folk tilgi deg, men ikke når det gjelder ortografi, hevder han i boka si. Franskmenn flest er avhengige av en ordbok når de skal skrive et formelt brev. Angsten for ikke å få en jobb om man skriver feil verbendelse i en søknad, sitter dypt. Og siden år 2000 og fram til nå har også ortografikunnskapene gått rett ned i Frankrike.  I dag er det dobbelt så mange 15-åringer – hele 58 prosent – som får bunnresultater i en språkelig test.
– Gjør ortografien enklere, tillat at man skriver tettere opp mot måten man uttaler det på. Og gi en elektronisk stavemaskin til alle skoleelever, er løsningen til Francois de Closet.

Språklig verdensmester
Det er verdensmesteren i fransk ortografi tildels enig i. Bruno Dewaele har hatt denne tittelen siden 1992. – Vi har knapt hatt en språklig reform på 700 år, sier Bruno Dewaele som er professor i fransk i den nordfranske byen Hazebrouck.
– Men vi må ikke rasjonalisere språket så mye at vi ødelegger logikken i det. Men samtidig kan vi gjøre en rekke forenklinger uten å redusere språket. Vi kan for eksempel begynne med å godta at ord i samme familie skrives på samme måte, sier han. Fransk har i århundrer vært diplomatiets språk. Det er det ikke lenger.
– Det sier ikke noe om kvaliteten på det franske språket. Forklaringen er at amerikansk politikk og økonomi har blitt så viktig maktfaktorer at engelsk har overtatt, sier Bruno Dewaele.

Diktat som lørdagsunderholdning
”Ortografi er ikke avgjørende for en å lykkes sosialt. Punktum”, leser den pensjonerte rektoren Colette Boissinot sakte. 40 voksne sitter konsentrert og skriver. Noen smugtitter litt på sidemannen. Diktat er lørdagsunderholdning i landsbyen L´Épine på den franske atlanterhavsøya Noirmoutier.
Colette Boissinot har valgt ut en tekst fra boken ”Gleden med ordene”. En klassisk, komplisert diktattekst som mange før dem har testet med lite hell:
– Keiser Napoléon hadde 75 feil, keiserinne Eugénie 69 feil, 1800-tallets sosietetsdronning i Paris, prinsesse Metternich 42 feil og Alexandre Dumas 24 feil, forteller den pensjonerte rektoren.
I landsbyen er det tre eldre damer som går seirende ut: Null feil. Huguette Cailleau, Marie-Madeleine Fouasson et Annie Limagne elsker nemlig diktat. De har siden 1975 spisset blyanten når Frankrikes svar på Finn Erik Vinje, Bernard Pivot har entret riks-tv i beste sendetid. I over 30 år har han hatt diktat for folket. – Han lykkes med å gjøre diktat til underholdning. Det har vært viktig for språket vårt. Frankmenn flest har dårlige diktatminner fra skolen, Det var noe som terrorisette folk. Men Pivot bidro til å få tilbake nysgjerrigheten for språket vårt , sier språk-verdensmester Bruno Dewaele.

Presidentkandidat med aksent
Den norsk/franske EU-politikeren og presidentkandidaten Eva Joly har fått føle den franske språkstoltheten.
– Det brukes mot meg at jeg har en aksent. Men 30 prosent av dagens franskmenn er første- eller andregenerasjons innvandrere. Jeg er en representant for dem. Men å ha et fransk språk som ikke er perfekt kan også være en fordel. Jeg tror det bidrar til at jeg skiller meg ut og at folk lytter når jeg snakker, mener den tidligere korrupsjonsjegeren som i dag representerer det Europeiske miljøpartiet i EU-parlamentet. Hun mener at Frankrike er mye mer språklig inkluderende enn Norge:
– Jeg kunne ikke fransk som 18-åring. Og så ble jeg dommer i Frankrike som 37-åringen. Det ville ikke vært mulig for en franskmann i Norge, mener Eva Joly.

I eksamenslokalet til Cértification Voltaire nærmer den to og en halvtimes testen seg slutten. Elizabeth de La Sudrie leverer utmattet resultatet fra seg med et smil.
– Dette gikk bra, tror jeg, sier hun. Og dommen er overveldende: 813 av 1000 poeng.
– Det er høy score. På linje med en profesjonell språkcoach, sier Pascal Hostachy overrasket.
– Dette er sjeldent, understreker han.
– Jeg gleder meg til å sende min neste jobbsøknad, sier Elizabeth de La Sudrie.

1 kommentar

Filed under Uncategorized

One response to “Diktat på blodig alvor

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s