Leie-mareritt i Paris

Fra DN 270910. Alle fotos: Linus Sundahl-Djerf

Falske dokumenter, fiktive forhold, fantasijobber. Vanligvis hederlige parisere gjør alt i kampen for et bosted. Les saken fra DN:

Pierre sitter og ser ut gjennom de franske vinduene mot balkongen. Nesten alle eskene ligger nå i flyttebilden fem trapper ned. Det lukter både støv og vaskemiddel. Han er trøtt, men glad for at han overhodet har lykkes med å  finne en ny leilighet. Det på tross av at han er frilans art director og ikke en godt betalt lønnsmottaker med fast ansettelse i et stort selskap. Det er det bare hans nye huseier som tror.

Løgner på rad og rekke

– Ingen huseiere aksepterer frilansere. De vil ha sikre leietagere. Folk med stabile jobber og forhold, sier Pierre.
Ikke en 43-årig frilanser med gjeld opp til ørene og ny samboer. Egentlig heter han noen annet. I jakten på ny bolig valgte Pierre å gi seg selv en ny yrkesprofil. Han har gjort det samme tidligere.
– Jeg skannet lønnsslippen til en venn. Så endret jeg den til mitt navn og med min adresse. Jeg beholdt satt inn tittelen art director. Det gjelder ha en viss sannhetsgehalt i løgnene.
– Men sifrene er vanskelige. En fransk lønnsslipp er utrolig komplisert, sier Pierre.
– Heldigvis kan man løse den detaljen med et revisorprogram. Det koster 150 euro, sier Pierre. Dermed ble alt troverdig.
I leiligheten under som han nå forlater, bor det en mann og en kvinne.
– De sa de var et par. I virkeligheten ville de bare dele på leien, men det var mer overbevisende  å dikte opp et forhold, sier Pierre.  I gården der han nå flytter mistet han først en ledig leilighet. Den gikk til en banktjenestemann med en skyhøy inntekt. Trodde huseieren.

Le Dossier

– En kompis kjenner ham. Bankmannen fikk leiligheten fordi han løy enda frekkere enn hva jeg gjorde om min lønn, sier Pierre og ler høyt.
Paris er Europas tettest bebodde hovedstad og ingen får i prinsippet tillatelse til å bygge høyere enn nåværende takhøyde. Men leieprisen forstetter å klatre oppover. Visningene blir ofte nedverdigende forestillinger.
Ofte krever en huseier først å få alle dokumenter sendt per e-post før han eller hun vil åpne døren. Alt handler om det erkefranske ”Le Dossier” – permen med alle nødvendige dokumenter; Lønnslipper, id-papirer, dokumenter fra Folketrygden, kvitteringer fra tidligere leieforhold, referanser … Listen kan bli lang. Det samme med køene.

Boligministeren  reagerer

For en 15 kvadratmeter stor leilighet vil en huseier i en av litt slitne, østlige indre bydelene i Paris ha 500 euro i måneden. Når Dagens Næringsliv går fordi er det en kø fra fjerde etasje og langt ut på gaten. De fleste er studenter.
Frankrikes boligminister synes situasjonen er uholdbar. På initiativ fra avisen Libérations utga ministeren seg denne uken for å være en annen. Sammen besøkte de en hybel på 12 kvadratmeter med en leiepris på 710 euro, tilsvarende 5600 kroner. Den uvitende huseieren krevde at ministeren måtte sende en haug med fotokopier om han i det hele tatt skulle bli vurdert som leietaker.
– En liten leilighet skal ha lav leie. Vi må vurdere om vi skal slutte å gi bostøtte til studenter og andre om betaler en alt for høy leiepris, sa Benoist Apparu etter å ha besøkt hybelen.
– Staten skal ikke støtte griske huseiere, sa ministeren til Libération.

Idealprofilen for en leietaker er å være et gift par og offentlig ansatt; politi, lærer eller tjenestemann i et departement. Helst godt betalt. Og heterofil.
Ikke som Goran (som ikke vil stå frem med etternavn). Han har bra lønn innenfor motebransjen. Han iscenesatte også et langt forhold med en venninne. Som enslig og homofil var han redd for at husverten ikke vill akseptere ham som leietaker.
– Den første huseieren gjennomskuet oss. Den andre gikk på. Paris en jungel, sier han.

Huseierens versjon

Huseiere blir ofte selv ofre for dette systemet.
Céline Hamid Lelong er sykepleier i forstaden Argenteuil, med pendleravstand til sentrum av Paris. Hennes mann, Mokthar, er brannmann. I fjor kjøpte de en 66 kvadratmeter stor leilighet med en 50 kvadratmeter terrasse i samme kvartal som de bor. Den skal sette gullramme på pensjonen deres –  eller bli en framtidig bolig for deres i dag 17 år gamle sønn.
– Vi tenkte å leie den ut til et hyggelig par. Hun arbeidet som revisor på et stort forsikringsselskap. Ektemannen jobbet i et firma med adresse på Champs-Elysées. De sa de hadde en tiårig datter. Til sammen tjente de over 8000 euro i måneden, forteller Céline Hamid Lelong. En garanti mer enn god nok for en leiepris på 1100 euro.
– Etter vårt andre og tredje møte begynte min mann å fatte mistanke. Han syntes det var merkelig at enså godt betalt tjenestemann kjørte et vrak av en bil. Han hadde også samme dress og skjorte ved hvert møte. Skjorten luktet svette, minnes Céline Hamid Lelong.

Sexshop og strøjobber

En av huseiernes venner rådet dem til å etterforske litt før de skrev under kontrakten. Da fant de ut at sjefen som hadde signert ansettelses-beviset ikke eksiterte. Heller ikke firmaet på Champs-Elysées. Forsikringsselskapets organisasjonsnummer tilhørte en sex-shop. Alt var en sammenblanding av løgn og virkelighet.

– Til slutt fant vi ut at kvinnen hadde strøjobber på MacDonald’s og hadde akkurat født tvillinger. Han var arbeidsløs. De bodde på en liten hybel. Det var ingen sjanse for at de ville hatt råd til å betale husleien, sier Céline Hamid Lelong.
– Da hadde vi fått trøbbel. Det kan nemlig ta et par-tre år før man kan hive ut folk som ikke betaler husleien. I påvente av en utkastelse ville vi bli tvunget til å betale dobbel husleie, sier huseieren i Paris-forstaden Argenteuil.

KAMP OM PLASSEN

*I Parisregionen bor det 11 millioner mennesker på 2,2 prosent av landets areal
*Gjennomsnittsleien er 22,3 euro per kvadratmeter.  For små leiligheter kan prisene ligge på det tredobbelte.
*En parisisk gjennomsnittsarbeider tjener 1565 euro (12370 norske kroner) i måneden.
*Tre ganger husleien. Det er det de fleste huseiere forventer at leietakeren skal tjene. Det er det få som gjør.
*To ganger husleien. Det er så mye en huseier kan kreve at leietakeren skal tjene, i følge en fersk lovendring.
*15. oktober – 15. mars -”vinterhvile”:  I løpet av den perioden har ingen leietakere lov til å bli satt på gaten.
(Kiler: Clameur, Le Parisien. Libération, Chambres des Notaires, UNIP)

Vil ha hvite franske
*2006 sende det franske likestillingsombudet ut kandidater med samme lønn, garantier og yrkesprofiler, men med ulik etnisk opprinnelse.
*75 prosent av hvite franskmenn fikk se på en leilighet. 17 prosent av araberne. ”Allerede utleid” var det vanligste svaret.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s