Tunisia: Her er ingen trygge

Fra Dagbladet 160111. Foto: Nikolai Jakobsen

– Velkommen til Tunisia, ler soldaten nervøst og vinker oss igjennom sperringen. Noen sekunder tidligere hadde han rettet maskingeværet sitt med bajonett gjennom frontruten i halvmørket. I går sto store deler av feriekysten i fyr og flammer. Dødstallene stiger for hver time. Les saken i Dagbladet fra første dag etter jasmins-revolusjonen her:

Når flyet svingte innover olivenhøydene ned mot havet i Monastir ligger det et tungt og svart røykteppe over flere kilometer. Feriebyen med sine 70 000 innbygger lever i unntakstilstand.

– Her er det full krig, sier, sier Zouhir, vår bilutleier da han springer inn på den lille flyplassen. Fotografen sitter i forhør med politiet.
– Vil dere virkelig leie en bil. Militære beslaglegger dem på løpende bånd. Dessuten har leiebilene nesten tom tank. Flere bensinstasjoner er brent ned, sier han.
Til slutt lar han oss selv fylle inn papirene så best vi kan, prisen kan vi bestemme selv, og så gir han gir han oss nøklene.

– Det sier at folk har kommet fra sør for å plyndre, sier bilutleieren og skynder seg hjem til en ventende familie. Portforbudet fra klokken 17 er alvorlig ment.
Monastir koker over av ulike rykter. Ingen er riktig sikker på hvem som kontrollerer hva. Det advares mot De Sorte Tigrene, den tidligere presidentens milits, som i sorte biler skyter mot folkemengder for å skape panikk. Byens fengsel er tomt for fanger etter en brann som startet etter at de innsatte satte fyr på madrasser. Minst 42 fanger brant til døde, mens flere hundre trolig er på rømmen. Både mordere og voldtektsmenn. Det setter preg på byen stemning.

Hver hundrede meter møter vi militærsperringer. Soldatene er unge, nervøse og aggressive og holde fingeren klar på avtrekkeren. De saumfarer biler og bagasje og ved et par tilfeller ser vi dem skyte med skarpt da vi kjører gjennom nabobyen Sousse.

– Kjør ikke i den gaten. Det er litt komplisert, sier en ung soldat. Der vi ser en håndfull med militære sloss med sivilkledde menn. Noe sted fra hører vi skuddveksling. Igjen.
Det er ikke bare soldater som er nervøse. På annethvert gatehjørne står det unge menn bevæpnet med køller. Byens innbyggere organiserer borgervern for å beskytte seg selv mot plyndringer. Men det er ikke lett å se forskjell på pøbler og de som bare vil beskytte det de eier.

Det finnes mye å angripe – enten man er drevet av å bli beriket eller ønsket om å finne symboltunge maktbygninger. Som president-eiendommer, guvernørbygninger eller politistasjoner.
Hammam Sousse dit vi nå er kommet er den tidligere presidenten Zine al-Abidine Ben Alis fødeby. Dette er hva hans 22 år ved makten munner ut i: vold, flammer og plyndring. Hans forgjenger, Habib Bourguiba ble avsatt i et kupp den .7 november 1987. Han kom fra Monastir, der det nå finnes et mausoleum til hans minne.
Begge diktatorenes hjemsteder er i oppløsning. Flere av presidentens nærmeste familie som ikke kom seg på fly før luftrommet ble stengt, skal i følge fransk presse ha rømt i sine luksusyachter. De lå fortøyd utenfor den tunisiske solkysten.

– Ting kommer aldri til å bli som før, sier Ahmed på det lille hotellet Essaada, der vi søker ly. Han vil ikke oppgi sitt etternavn.
– Det finnes nok de som kan tjene på kaoset. At Tunisia kommer til å kreve et sterkt styre igjen for å få bukt med volden. Men selv om vi ikke blir et perfekt demokrati, så kommer vi aldri til å gå tilbake til det som har vært, sier Ahmed.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s