Tunisia: Frie stemmer etter 23 års taushet

Fra DN 210111

Alle ministre fra det tidligere regjeringspartiet RCD i Tunisia har meldt seg ut av partiet. Men det roer ikke ned demonstrantene. De krever nye hoder i toppen. Tunisiere håper revolusjonen vil inspirere den arabiske verden til opprør mot autoritære ledere. Les saken fra DN her:

– Dette er bare et spill for galleriet. Vi tror ikke på dem. Partimedlemmer eller ei, disse folkene representerer det gamle regimet.  Alle har blod på hendene sine. Alle er korrupte, sier Nahdi Majid (59) en pensjonert universitetsprofessor.  I hele går gikk han opp og ned hovedstadens paradegate Avenue Bourguiba og demonstrerte med krav om at det gamle regjeringspartiet RDC oppløses.

–  De prøver å stjele revolusjonen og martyrenes blod. Ben Alis bande prøver å ødelegge revolusjonen vår. Men det skal de ikke klare, sier Nahdi Majid.

Trenger nye hoder

I går ble Sentralkomiteen til det tidligere regjeringspartiet RCD i Tunisia oppløst. Samtidig ble det kjent at alle RCDs ministre har forlatt partiet. Men det roer ikke demonstrantene.

– Vi trenger nye hoder. Folk som ikke har vært med i politikken før. Det er den eneste måten å skape tillit på, og å få ro i gatene, sier barneskolelæreren Jihene Addad (39).
Folk i alle aldre er ute i gatene – med forskjellig budskap.
Saisla Gasmi vil at noen skal stilles til ansvar for at hennes 24 år gamle sønn Nizar ble drept 28. desember i 2008 da han nektet å smugle narkotika mellom Tunisia og Italia for en av presidentens nevøer.

– Men presidentens gamle menn i regjeringen vil de som drepte sønnen min bare få slippe unna. De beskytter hverandre,  sier den eldre kvinnen og går inn i demonstrasjonen med bilde av hennes sønn høyt hevet over hodet.

Skyting ved partihovedkvarter

I går fikk demonstrantene gå i fred for politiets tåregass. Men da Dagens Næringsliv var ute i gatene, skjøt soldater varselskudd mot demonstrantene da de nærmet seg partihovedkvarteret til RCD – en høyblokk midt i sentrum av Tunis.
– Jeg lar ikke noen skudd forstyrre kaffen min, sier, Sihem Chtioum (58)  – selv om hun vet at  mer enn 100 mennesker er drept i Tunisia i løpet av de siste fem ukene. Hun sitter på en av avenyens fortauskafeer og nipper til de siste dråpene av den kruttsterke kaffen. Hun mener revolusjonen må spyle rent alt det gamle.
– Dette er en revolusjon for verdighet. Det er de unges revolusjon, sier hun.
En mann på nabobordet, Ali Zeddin, er nestleder i Tunisias menneskerettighetsorganisasjonen, LTDH. Han nesten skriker for å overdøve de andre på kafeen. Folk står i kø for å ytre seg. Alle snakker i munnen på hverandre.
– Nå må vi også tilby islamistene en plass i regjeringen. Vi skal vise at vi er et moderne folk som kan gi plass til alle typer ytringer, sier han.

– Men Tunisias islamistparti kommer ikke til å stille med en kandidat i presidentvalget som skal holdes om et halvt år. Islamistene i partiet Ennahdha  krever en plass i regjeringen før de vil delta i et presidentvalg.

Krever sannhetskommisjon

– Vi må lære av Sør-Afrika. Tunisia må få en rettferdighets- og sannhetskommisjon. Vi kan ikke bli kvitt alt det gamle sånn uten videre. Det har gått for langt inn i samfunnet. Nå må vi lære oss å leve sammen, sier Ziad Chaïeb.
Han hadde i lang tid stått og lyttet interessert på kafé-samtalene. Utålmodig etter å få slippe til. Etter 23 års med taushet har man mye på hjertet.
– Hadde noen av dere for en uke siden forestilt dere at skulle debattere på denne måten på en åpen fortaus-kafé?
– Aldri i livet! Alle disse diskusjonene har vi hatt tidligere, men bak stengte dører hjemme hos oss selv eller inne i hodene våre. Å kunne stå slik å prate er noe nytt for oss, sier Ziad Chaieb – og virker lykkelig og stolt over å kunne få bokstavere navnet sitt for utenlandsk presse.

Arabisk smitteffekt

Drømmen om å få snakke fritt sprer seg til  hele den  arabiske verden. Revolusjonen i Tunisia startet etter at en arbeidsløs mann satte fyr på seg selv i Tunisia i desember. Denne selvmordsaksjonen utløste en serie forsøk på tilsvarende aksjoner i Algerie, Egypt og Mauritania. Myndighetene i andre arabiske land frykter at de også skal bli rammet.

– Den arabiske sjel er brutt ned av fattigdom, arbeidsløshet og frustrasjon. De politiske problemene, som i hovedsak ikke er blitt løst, har drevet arabiske borgere til et raseri og en frustrasjon vi ikke tidligere har sett, sa Amr Mussa, leder for Den arabiske liga under et toppmøte i Egypt onsdag. Blant de unge i Tunisia er arbeidsledigheten på 30 prosent.

– Dette som skjer her er bare en liten dråpe når man ser på hele den arabiske  verden. Men mange dråper kan bli til en stri elv. Dette er bare starten på et historisk opprør i hele den arabiske verden, tror den pensjonerte universitetsprofessoren Nahdi Majid,

– I Tunisia er vi mer moderate enn andre land, sier skolerektoren Mona Chebbi (45). Jeg tror det kan bli vanskelig for andre arabiske land å oppnå det samme på kort sikt. Men jeg håper de forsøker, sier hun.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s