Monthly Archives: februar 2011

Libya: Drar tilbake til terror-regimet

Fra DN 280211. Foto: Ola Torkelsson

Ved den libyske grensen mot Tunisia flykter tusenvis av mennesker fra Ghaddafi-regimets krig mot folket. Noen få, som Whalid, reiser i motsatt retning. – Jeg har vondt i magen av hva som kan ha skjedd med familien min der, sier han. Les saken fra DN her:

Med en knivgest over halsen forklarer 30-åringen i skinnjakke hvorfor han ikke vil oppgi sitt etternavn. Redselen for represalier er stor blant befolkningen. Spesielt i det vestre delen av Libya der striden mellom regimemotstandere og Gaddafis tropper langt fra er avgjort. Walid kommer fra byen Az Zawiya, vest for Tripoli. – Usikkerheten om situasjonen er total, sier Walid.

Bestikkelser for å få jobb
– Jeg snakket med min familie på telefon, men det var en merkelig samtale. Jeg følte det var ting som de ikke våget å fortelle over telefon. Det var helt klart noe som ikke stemte, sier den unge ingeniøren. Han forlot Libya på en tjenestereise til Algerie den 15. februar – to dager før protestene begynte.
– Dere aner ikke hvordan det er å leve uten å våge å snakke fritt på gaten. At alltid
ha noen som sier hva man skal tenke eller mene, sier han.
– Vi har stor oljerikdom, men det er få som nyter godt av. Man må betale bestikkelser for å få jobb. Er det normalt?, spør han.
I bagasjeluken på den hvite Fiaten har han hamstret nødvendige matvarer til sine foreldre, tre brødre og to søstre som 30-åringen fortsatt deler leilighet med. Bagasjerommet er fylt til randen med halvkilospakker med mel og sukker. I tillegg til noen liter med matolje.
Noen timer etter at han forlot grensen og kjørte de to timene hjem, ringer han DN.
– Jeg var livredd hele veien. Det var kontrollposter overalt. Både sivile og militære. Min familie har det heldigvis bra. Men bruk mitt fulle navn i avisen. Jeg heter Walid Lagha, sier han nesten stolt.
For nå skal han ut på gatene å protesterer not Gadaffi. Han vil ikke gjemme seg hjemme lenger.
– Det er ingen vei tilbake nå, sier han.

Bakerne rømmer landet

Blant de tusenvis egypterne som nærmest segner om under tyngden av store reisevesker ved grenseposten ved Middelhavet, finnes en stor del av Libyas bakere. For det er et yrke som stort sett utføres av noen av de 1, 5 millioner egyptere som bor i landet, og av mange av Libyas 50.000 tunisierne. 24-åringen Mohammed Abdallah Sayyed er en av de egyptiske bakere som nå har flyktet fra Libya.
– Vi hadde fortsatt mel da jeg dro, men denne uken har vi jobbet doble skift, sier han. Han tror kanskje halvparten av landets bakere nå har rømt landet. Andre ved grensestasjonen forteller om lange køer utenfor de nesten tomme bakerier. Noen sier brødprisene er mer enn er doblet. FNs matorganisasjon har nå slått alarm og frykter stor matmangel i løpet av kort tid.
Bakeren Mohammed Abdallah Sayyed sitter på huk i solen og lener seg mot bagasjen, et femtitalls meter etter grensesperringen. Rundt ham sitter et flere hundre menn i klynger, ofte utmattet. De eldre mennene kjefter på bakeren fordi han snakker med Dagens Næringsliv.
– Glem ikke at vi en dag skal tilbake til Libya. Det er mange egyptere som vi må ta hensyn til, sier en av de eldre mennene på arabisk til bakeren.

Tar møkkajobbene

De egyptiske gjestearbeiderne er stammen i Libyas byggeindustri. De er ofte håndverkere. Men mest av alt – de gjør jobbene som libyere ikke selv vil gjøre innen industri og renhold.
– Libyere er late. De vil bare ha de beste jobbene, kommer det hånlig fra flyktninger DN snakker med. De forteller om at de blir behandlet som annenrangs borgere i landet og at lønningene de får er mye lavere enn det libyske arbeidere får.
Mohammed Abdallah Sayyed er lettet over å ha kommet over grensen – og samtidig nysgjerrig på det Egypt han snart skal oppdage. I alle fall om den lovede fergen kommer og henter opp hans tusentalls landsmenn i havnebyen Djerba – en to timers kjøretur nordover i Tunisia. Det Egypt som 24-åringen alltid har kjent til var et land under Mubaraks diktatur.
– Alle sier det er blitt mye lettere å leve der nå. Jeg gleder meg til å oppleve det, sier han.

Bevæpnede ungdomsgjenger

Men hvordan det på den andre siden av grensen ved Ras Jédir er det vanskelig å få et helhetlig bilde av.
– Det er ikke de eldre libyerne som er farlig for oss utledninger. Det de unge fanatiske barna. De på 15 eller 16 år som er blitt oppildnet av propagandaen og de revolusjonære komiteene, sier Jabal Gharbi, en egypter som har flyktet fra fjellbyen Gharianne, 300 km fra grensen.
Folk som rømmer landet er også redd for at Gaddafi har skal gjøre alvor av trusselen av å dele våpen ut til befolkningen:
– Vi kan knuse fienden. Vi kan knuse den med folkeviljen. Folket er bevæpnet, og hvis det blir nødvendig, vil vi åpne våpenlagrene for å bevæpne hele det libyske folket og alle libyske stammer, sa Gaddafi i en tv-tale i helgen.
De libyske diktatoren har i en av sine adre taler sammenliknet egyptere og tunisiere med rotter – som underforstått skal utryddes, skyldig i å ha brakt med seg opprøret inn i Libya.

Jabal Gharbi ville ikke rømme, men fikk nok av å gjemme seg i sin leilighet, sier han. Dessuten er familien hjemme i Egypt gale av redsel. Nå står han lent mot en bil og spiser en bit brød han fikk så fort han kom over den siste grensesperren.
– Jeg ble fratatt mobiltelefonen av en fra Gaddafis revolusjonskomiteer før jeg kunne forlate landet, sier egypteren Manz Ahmed Aouad. 27-åringen er keramiker og har flyktet fra byen Ajeilet ikke langt fra grensen. Myndighetene prøver å begrense flukten av bilder tatt inne i Libya. Hodet til 27-åringen stikker så vidt opp under filtteppet der han og en kompis sammen prøve å holde varmen i den kjølige kveldsluften. På den røde lua står navnet på Egypts meste kjente fotballspiller Abo-Trika med nummer 22 på brystet. Man glemmer ikke hjemlandets helter selv etter mange år ute av landet.
– Jeg tror jeg kommer til å bosette meg i Egypt nå. Jeg har fått nok av Libya nå, sier han

Mikrokosmos på P-plassen

Parkeringsplassen på grensestasjonen er blitt et helt mikrokosmos av araberverdenen , anno 2011. Her står skjeggete menn som sier de representerer islam og deler ut brød og yoghurt ved et bord. I teltet ved siden av gjør Tunisias store venstreorienterte fagforbund samme sak. Ved siden av har speiderne slått opp sine bord og lager sandwicher med det søtelige, lokale sjokoladepålegget chamia.
– Jeg var med å styrte vår president Zine Ben Ali den 14. januar. Selvfølgelig er jeg stolt av det, men samtidig engstelig for hva som hender over grensen. Alle forteller oss at det er en massakre som skjer der borte, som sier Mahmoud Zaghboul og peker østover, forbi den Røde Halvmånes grønne telt.
– Jeg føler at etter det vi har startet, så har vi en plikt til å være solidariske med libyerne i deres kamp, sier 28-år gamle Mahmoud og gjør speiderhilsen med to fingre. Hans speiderpatrulje har det treffende navnet heter L´espoir. Håp.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Libya: Fotball-triumf i revolusjons-skyggen (radio)

Tunisiere lar fotball være fotball når det er revolusjon på gang hos sine libyiske brødre og søstre. Foto Erik Aasheim

Minst 40.000 flyktninger har kommet over grensen fra Libya til Tunisia. Og der stiller lokalebfolkingen massivt opp for å hjelpe med mat og vann, medisiner og transport. Selv fotballglade tunisiere lar årests viktigste fotballkamp spilles i det stille…. Hør reportasjen fra NRK P2 Søndagsavisa:

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Libya: Smuglermekka gjennom ørkenen

Fra DN 270211. Foto: Ola Torkelsson

Terrorveldet i Libya har blitt en gullgruve for smuglerne. Mat, alkohol og sigaretter har fått fritt leide. Hæren prøver nå kun å stoppe ulovlig våpenfrakt. Les saken fra DN her:

– Jeg har aldri før sett så mange biler som kjører gjennom ørkenen, sier Mohammed Fares Toumi. Han er midt i siestaen, godt inntullet i ulltepper der han ligger på sanden i skyggen til sin ombygde Peugeot 404 fra 60-tallet. Nå er den blitt en slags pickup og perfekt til å kjøre på de humpete ørkenveiene på grensen mellom Tunisia og Libya. Gjeteren, som er pensjonert skolelærer, passer nå på familiens 200 sauer som spiser de lokale vekstene ghosdir – som spredt stikker opp av sanden. Herfra har han orkesterplass til smuglerne som kjører inn ut av landet.
– Vanligvis er det om natten smuglingen foregår. Men nå kommer de om dagen. Libysk militære skyter på alt som rører seg etter mørkets frambrudd, sier gjeteren.

Eldorado i ørkenen

De små ørkenveiene i Sahara Al-kobra – Stor Sahara – har alltid vært et eldorado for smuglere på begge sider av grensen. Fra libysk side smugles det ut sigaretter, bensin, ris, te og elektronisk ustyr som dvd-spiller og parabolantenner. Alt er mye billigere i Libya, takket være en statlig subsidieringsordning.
– Gaddafis regime er ikke så grusomst som dere journalister vil ha det til. Kjenner du til mange land i Afrika de regimet subsidierer økonomien med 149 milliarder dollar som Libyan Investement Authority gjør ? Bensinen i Libya koster en krone literen. Melk og ris er langt billigere enn i Frankrike, sier en fransk oljeingeniør i det han kommer over grensestasjonen Ras Jédir i går.
Fra Tunisia er smuglerbilene fylt med medisiner, matolje og matvarer som libyere nå desperat trenger midt oppe i kaoset. FNs matprogram slo i går alarm om at matproduksjonen i Libya er i ferd med å kollapse.

Fra tobakk til journalister

Gjeteren Mohammed Fares Toumi bare vinker bort spørsmålet vårt når vi spør om ikke smuglerne blir stoppet av tollerne eller grensepolitiet. Det er åpenbart at man kan betale seg ut av det meste.
– Jo da, bekrefter Taoufik, med ansiktet godt skjult bak et beduin-skjerf. Det er ikke tvil om at han er profesjonell smugler, selv om han ikke sier det direkte. Men nå er det andre varer han vil frakte over. Utenlandske journalister. Der er det mer penger å hente. 7500 euro for å komme seg over på libysk side ved å følge de klassiske smuglerutene.
– Ikke noe problem. Vi har avtaler med dem som passer på. Han forteller at når smuglerne kommer over på libysk side og bytter til biler med libyske skilt, så ringer de til de militære som vokter grensen.
– Da trekker de seg tilbake slik at vi kjøre over i fred, sier Taoufik.

Jakter på våpen

I ørkenen har den tunisiske tollen en kontrollstasjon. Ved siden av den hvitmalte ørkenbyggingen ligger det et 20 talls futuristiske hus, som tatt ut av Star Trek-film. De ble bygd av tunisiske myndigheter for å få folk til flytte ut i ørkenen. Men de sylinderformede betonghusene fristet ingen.
På tollstasjonen treffer DN seks tollere som sier de ikke har noe å gjøre i disse dager. Den vanlig smuglingen får åpenbart holde på i fred. Nå er det våpen-smugling over til libysk side myndighetene vil stoppe.
Den jobben er det Nasjonalgarden som tar seg av. På en liten militærforlegning et steinkast unna blir vi møtt av en fenrik som forteller oss at vi ikke har lov til å være i dette området. – For farlig, sier han.
For etter at den tunisiske generalen Rachid Ammar sa at han frykter at Gaddafi skal bombe regionen mot tunisiske side av grensen, har han beordret mobilisering langs grensen. Det får DN bekreftet av offiserene på post. Men oppdraget er også å stoppe våpensmugling. Et helikopter ligger lavt over grensen. Biler med våpen skal ikke slippe over.
Frankrike har tatt til orde for en internasjonal våpenboikott av Libya. Forslaget som i går ble drøftet i FNs sikkerhetsråd kan bli en gavepakke til smuglerne på grensen.
– Ikke stopp om dere møter noen privat-biler ut av ørkenen, nærmeste kommandere offiseren oss. – Man vet ikke hva de kan i lasten.

Krise på vekslingskontorene

Veksling, står med stor, hvitmalt arabisk skrift på de blå diskene som ligger på rad og rekke i grensebyen Ben Guerdène i Tunisia. Dette en av byens viktigste næringer – selv om veklingskontorene ikke er helt offisielle. Det er pessimistisk stemning mellom bodene som er fri for kunder. Det er ingen penger som bytter eiere over diskene. Der får sandtøvet ligge i fred på de store kalkulatorene.
– På en vanlig dag selger jeg 7000 libyske dinarer (ca 37.000 norske kroner). Den siste uken har det ikke vært noe salg. Ingen vil ha disse pengene nå, sier veksleren Mabrouk Lamloum til DN.
Tusenvis av tunisiere, libyere og egyptere strømmer over grensen til Tunisia. Men andre veien er det full stopp. Svartebørskursen på libyske dinarer har derfor rast med 60 prosent de siste dagene. Ikke bare er det grensebyen som rammes av en økonomisk katastrofe, men grenseblokaden rammer hele den tunisiske økonomien.

Libyske turister

For åtte prosent av Tunisias eksport går til Libya. Opprøret i nabolandet vil dermed få store konsekvenser for den tunisiske statskassen som allerede har fått en alvorlig smell etter sviktende inntekter.
– 2, 58 milliarder euro har landet tapt som følge av at turistene holder seg unna landet, i følge den tunisiske regionalsministeren Nejib Chebbi. Det tilsvarer 4 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP). Etter Frankrike er det flest libyere som bruker Tunisia som ferieland.
G20-landene vedtok på et finansministermøtet i Paris for en uke siden å tilby økonomisk til Tunisia i en overgangsfase etter opprøret i landet. En forutsetning er at hjelpen koordineres gjennom globale og regionale finansinstitusjoner som Det internasjonale pengefondet.

Gaddafi lokker med penger

Det er også gjennom penger som nå Libyas diktator Muammar Gaddafi forsøker å vinne tilbake folkets tillit. I følge tv-kanalen Al Jazeera skal han ha lovet at hver familie i landet skal få 500 libyske dinarer i kontanter, tilsvarende 2.600 norske kroner. Gaddafi lover også at ansatte i den offentlige sektoren en lønnsøkning på 150 prosent.
Men det ser ikke til stoppe opprøret i landet, der Gaddafis motstandere i går tok over kontrollen av flere større byer.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Libya: Rømmer landet i frykt (radio)

Tunisiere rømmer for livet fra Libya, livredde og anklaget for å ha startet opprøret. Hør reportasjen fra den libyske grensen her fra NRK P1s Her og Nå:

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Libya: Rømmer for livet fra terroren

Fra DN 250211. Foto: Ola Torkelsson

Tunisiere rømmer for livet fra Libya, livredde og anklaget for å ha startet opprøret. Man forbereder seg på et blodbad ved tunisiske grensen. Les reportasjen i DN her:

– Politiet banket på døren min i Tripoli og spurte hvor jeg kom fra. Da jeg sa jeg var tunisier slo de meg med køller. Så arresterte de meg, forteller  Ahmed.

Han har en bandasje over et betent sår i hodeskallen. Han er ikke bare redd, men også forvirret.  Han vet ikke lenger hvor mange dager han satt mørk celle. Tunisieren er i sjokk  og klarer ikke fortelle om hva som hendte under dagene i fengsel. Bortsett fra at han ble slått, om og om igjen.

Frykter represalier
Dagens Næringsliv treffer ham  sammen med en gruppe landsmenn rundt et kafe-bord ved grensestasjonen Ras Jédir, der Libya møter Tunisia ved Middelhavet. Solen har ennå ikke stått opp, men for tre timer kom de seg alle ut i sikkerhet – ut av Libya. Ahmed heter noe annet. Få som har vært utsatt for overgrep vil stå frem med fullt navn i frykt for represalier mot venner eller familie som er igjen i Libya.

Det finnes mellom 12.000 og 120.000 tunisiere i Libya. Ingen vet helt sikkert hvor mange, for det er ikke visumplikt mellom de to nordafrikanske nabolandene. For tunisiere er Libya et jobbmekka. Lønningen er flere ganger høyere enn i Tunisia. De fleste av dem jobber innen oljesektoren, fabrikker eller aluminiumsindustrien. Offisielt er arbeidsledigheten i Tunisia på rundt 14 prosent. Men i enkelte deler av landet er nesten halvparten av universitetsutdannede kvinner uten jobb, mens 25 prosent av mennene arbeidsledige.  Mange av dem har derfor flyttet til nabolandet.

Blind vold og kaos

Som de fleste andre som strømmer over grensen i Ras Jédir, har Ahmed betalt en taxisjåfør for å ta ham ut av landet. Rundt hundre 100 dinarer  per person kostet den 180 kilometer lange reisen fra Tripoli til grensen. Det tilsvarer nesten en halv måneds minstelønn i Tunisia.
– Til slutt ga vi bare alt vi hadde på oss, forteller en småbarnsfar. Allerede for en uke siden klarte han å få sin kone og toårige sønn i sikkerhet.
Han forteller om kaos og blind vold. Om stridsfly som flyr fram og tilbake. Om kvinner som blir mishandlet på det groveste på åpen gate.
– I forstedene i Tripoli er det veldig farlig. Det finnes bevæpnede menn over alt. På flyplassen i Tripoli kjente jeg meg heller ikke trygg. Der var det er tusentalls mennesker som var samlet i en gruppe i håp om å bli evakuert, sier mannen som jobber med informasjonsteknologi.

Vanligvis tar reisen fra Tripoli til grensen nesten to timer. Natt til  går ble det en skrekkferd på drøye syv timer. Ved hver kontroll saumfarte de militære hvert papir.

– Det verste er at man aldri helt sikkert vet hvem som er hvem. Noen har på seg uniform uten å være politi. Andre er sivilt kledd, men like farlige, sier mannen.

Tunisisk opprørsvirus
I Libya tegner Muammar Gaddafi propagandamaskineri et bilde av at tunisiere og egyptere er som farlige agenter, narkolangere og infiltratører. Det er dem som brakt oppørsviruset til Libya, mener Libyas leder.

Minst 640 personer er drept i Libya siden oppstanden mot Muammar Gaddafi startet 14. februar,  i følge Den internasjonale føderasjonen for menneskerettigheter (IFHR) . Tallet er mer enn dobbelt så høyt som det libyske myndigheter opererer med. Men i følge en fransk lege som jobber ved et sykehus i landets nest største by Benghazi, er situasjonen langt mer dramatisk. Han hevder det er minst 2000 døde bare i Benghazi.

– Våre ambulanser telte 75 døde første dagen, så 200 døde og så 500 døde den tredje dagen, forteller legen Gérard Buffet til det franske nyhetsmagasinet Le Point. Det er dette scenarioet man frykter skal bli en realitet også i områdene som ligger nærmere Tunisia, der Gaddafis tilhengere i dag har sterk kontroll.

Forberedt på blodbad
– Vi er forberedt på en borgekrig i stor skala. De fleste legene ved sykehusene i regionen er nå i høyeste beredskap, sier sykepleieren Azzedine Negi til DN. Han er ansvarlig for teltsykehuset ved grensestasjonen.
Noen kilometer inn i Tunisia rigger også militæret opp et feltsykehus. Røde kors og Røde Halvmåne transporterer nå medisinsk utstyr til grenseområdene.
Flyktningene på grensestasjonens restaurant, som er gjort om til sovesal, forteller om lange køer for å få kjøpt to eller tre rundstykker. For tunisiere er prisen på mat blitt doblet i butikker drevet av Gaddafi-tilhengere. Mange har hamstret mat. Med det rakk aldri anleggsarbeideren Sofiene Arfaoui som bor i sentrum av Tripoli.
– De siste fire dagene har jeg ikke spist noen ting. Jeg turte ikke gå ut av leiligheten. Da noen banket på døren så åpnet jeg ikke, sier 27-åringen. I Libya tjente han tusen dinarer i måneden, nesten fire ganger så mye som han hadde tjent i Tunisia med samme jobb.

Ved grensen til Tunisia venter svartebørsvekslere som jobber dag og natt i  det kjølige duskregnet. På det svarte markedet har Libyas valuta falt som en stein. Etterspørselen etter libyske penger er så godt som ikke-eksisterende.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Libya: Million-Mohammed nye smugler-geskjeft (radio)

De eneste bygningene smuglerene passerer i ørkenen mellom Tunsia og Libya er ubebodde sylinderformede husene som tatt ut av en Star Wars-film. Foto: Erik Aasheim

Inn ørkenveiene mellom grensen til Tunsiia og Libya er det vanligvis tboakk, alkohol og bensin som smugles – men nå er menneskelig smugling blitt en ny forettning – eller rettere sagt journalist smugling. Hør direkterapporten på NRK P2 radioselskapet her:

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Libya: Strømmer over grensen (tv)

Det finnes et par millioner med gjestearbeidere i Libya. Nå rømmer de landet. Se reportasjen fra NRK Dagsrevyen her – fra den første dagen med flyktninge-strøm: Foto/redigering. Erik Aasheim

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized