Libya: Rømmer for livet fra terroren

Fra DN 250211. Foto: Ola Torkelsson

Tunisiere rømmer for livet fra Libya, livredde og anklaget for å ha startet opprøret. Man forbereder seg på et blodbad ved tunisiske grensen. Les reportasjen i DN her:

– Politiet banket på døren min i Tripoli og spurte hvor jeg kom fra. Da jeg sa jeg var tunisier slo de meg med køller. Så arresterte de meg, forteller  Ahmed.

Han har en bandasje over et betent sår i hodeskallen. Han er ikke bare redd, men også forvirret.  Han vet ikke lenger hvor mange dager han satt mørk celle. Tunisieren er i sjokk  og klarer ikke fortelle om hva som hendte under dagene i fengsel. Bortsett fra at han ble slått, om og om igjen.

Frykter represalier
Dagens Næringsliv treffer ham  sammen med en gruppe landsmenn rundt et kafe-bord ved grensestasjonen Ras Jédir, der Libya møter Tunisia ved Middelhavet. Solen har ennå ikke stått opp, men for tre timer kom de seg alle ut i sikkerhet – ut av Libya. Ahmed heter noe annet. Få som har vært utsatt for overgrep vil stå frem med fullt navn i frykt for represalier mot venner eller familie som er igjen i Libya.

Det finnes mellom 12.000 og 120.000 tunisiere i Libya. Ingen vet helt sikkert hvor mange, for det er ikke visumplikt mellom de to nordafrikanske nabolandene. For tunisiere er Libya et jobbmekka. Lønningen er flere ganger høyere enn i Tunisia. De fleste av dem jobber innen oljesektoren, fabrikker eller aluminiumsindustrien. Offisielt er arbeidsledigheten i Tunisia på rundt 14 prosent. Men i enkelte deler av landet er nesten halvparten av universitetsutdannede kvinner uten jobb, mens 25 prosent av mennene arbeidsledige.  Mange av dem har derfor flyttet til nabolandet.

Blind vold og kaos

Som de fleste andre som strømmer over grensen i Ras Jédir, har Ahmed betalt en taxisjåfør for å ta ham ut av landet. Rundt hundre 100 dinarer  per person kostet den 180 kilometer lange reisen fra Tripoli til grensen. Det tilsvarer nesten en halv måneds minstelønn i Tunisia.
– Til slutt ga vi bare alt vi hadde på oss, forteller en småbarnsfar. Allerede for en uke siden klarte han å få sin kone og toårige sønn i sikkerhet.
Han forteller om kaos og blind vold. Om stridsfly som flyr fram og tilbake. Om kvinner som blir mishandlet på det groveste på åpen gate.
– I forstedene i Tripoli er det veldig farlig. Det finnes bevæpnede menn over alt. På flyplassen i Tripoli kjente jeg meg heller ikke trygg. Der var det er tusentalls mennesker som var samlet i en gruppe i håp om å bli evakuert, sier mannen som jobber med informasjonsteknologi.

Vanligvis tar reisen fra Tripoli til grensen nesten to timer. Natt til  går ble det en skrekkferd på drøye syv timer. Ved hver kontroll saumfarte de militære hvert papir.

– Det verste er at man aldri helt sikkert vet hvem som er hvem. Noen har på seg uniform uten å være politi. Andre er sivilt kledd, men like farlige, sier mannen.

Tunisisk opprørsvirus
I Libya tegner Muammar Gaddafi propagandamaskineri et bilde av at tunisiere og egyptere er som farlige agenter, narkolangere og infiltratører. Det er dem som brakt oppørsviruset til Libya, mener Libyas leder.

Minst 640 personer er drept i Libya siden oppstanden mot Muammar Gaddafi startet 14. februar,  i følge Den internasjonale føderasjonen for menneskerettigheter (IFHR) . Tallet er mer enn dobbelt så høyt som det libyske myndigheter opererer med. Men i følge en fransk lege som jobber ved et sykehus i landets nest største by Benghazi, er situasjonen langt mer dramatisk. Han hevder det er minst 2000 døde bare i Benghazi.

– Våre ambulanser telte 75 døde første dagen, så 200 døde og så 500 døde den tredje dagen, forteller legen Gérard Buffet til det franske nyhetsmagasinet Le Point. Det er dette scenarioet man frykter skal bli en realitet også i områdene som ligger nærmere Tunisia, der Gaddafis tilhengere i dag har sterk kontroll.

Forberedt på blodbad
– Vi er forberedt på en borgekrig i stor skala. De fleste legene ved sykehusene i regionen er nå i høyeste beredskap, sier sykepleieren Azzedine Negi til DN. Han er ansvarlig for teltsykehuset ved grensestasjonen.
Noen kilometer inn i Tunisia rigger også militæret opp et feltsykehus. Røde kors og Røde Halvmåne transporterer nå medisinsk utstyr til grenseområdene.
Flyktningene på grensestasjonens restaurant, som er gjort om til sovesal, forteller om lange køer for å få kjøpt to eller tre rundstykker. For tunisiere er prisen på mat blitt doblet i butikker drevet av Gaddafi-tilhengere. Mange har hamstret mat. Med det rakk aldri anleggsarbeideren Sofiene Arfaoui som bor i sentrum av Tripoli.
– De siste fire dagene har jeg ikke spist noen ting. Jeg turte ikke gå ut av leiligheten. Da noen banket på døren så åpnet jeg ikke, sier 27-åringen. I Libya tjente han tusen dinarer i måneden, nesten fire ganger så mye som han hadde tjent i Tunisia med samme jobb.

Ved grensen til Tunisia venter svartebørsvekslere som jobber dag og natt i  det kjølige duskregnet. På det svarte markedet har Libyas valuta falt som en stein. Etterspørselen etter libyske penger er så godt som ikke-eksisterende.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s