Monthly Archives: mai 2011

Venter et skred av sex-skandaler

Fra DN 310511

**Eksperter venter et skred av nye sex-skandaler i fransk topp-politikk etter at en minister søndag måtte trekke seg etter anklager
**Politisk macho-kultur får nå hard medfart av kvinnelige toppolitikere.
Les saken fra DN her:

-Når jeg ser at en liten stuepike er kapabel til å angripe Dominique Strauss-Kahn, så innser jeg at det er min forpliktelse å snakke ut, sier en tidligere medarbeider til Frankrikes minister for offentlige tjenester, Georges Tron. Kvinnen jobbet for toppolitikeren i Rådhuset i kommunen Draveil, ikke langt fra Versailles. Der er høyrepolitikeren også borgermester.
Kvinnen gikk sist uke ut i avisen Le Parisien og fortalte om hvordan Georges Tron hadde trakassert henne seksuelt. Ytterligere en kvinne kom med de samme anklagene. Begge politianmeldte ministeren. I følge avisen Le Journal du Dimanche er det ventet at en tredje kvinne vil stå fram med en lignende historie denne uken.

-Utsatt for et komplott

– Ren fantasi og personlig hevn, karakteriser Georges Tron anklagene for. Han hevder det er høyreekstreme Marine Le Pen som står bak komplottet. Søsteren til partilederen for Front National bor nemlig i kommunen der Tron er borgermester og han hevder hun har hatt en langvarig konflikt med Rådhuset.
– Dette er resultatet av det. Og jeg kan bevise at Le Pen står bak, forsvarer Georges Tron seg med.
Men da ministeren i media ble fremstilt som fot-fetisjist og mulig voldtektsmann, ble situasjonen politisk uholdbar. Begge historiene til kvinnene var like detaljerte som kompromitterende både for ministeren og en av hans kvinnelige rådhus-kolleger:
– Jeg ble deres sex-leketøy, sa en av de angivelige ofrene.
I følge hennes utsagn skal hun blant annet ha blitt tvunget til seksuelle akter sammen med Georges Trons kvinnelige medarbeider, i nærvær av borgermesteren, innelåst i et rom i Rådhuset.

Truet henne til taushet
– Om disse anklagene stemmer, kan de klassifiseres om seksuell trakassering og voldtekt, sa Marie-Suzanne Le Quéau, statsadvokaten i Evry.
En av kvinnene har fortalt at Georges Tron skal ha tvunget henne til å skrive et avskjedsbrev.
– Han sa han hadde mange innflytelsesrike venner. Om jeg ikke gjorde som han sa, ville jeg miste omsorgen for min sønn, sa kvinnen.
Dette ble etterhvert en pinlig sak for president Nicolas Sarkozy. Fram til nå Sarkozy vært åpenbare vinneren på at Dominique Strauss-Kahn ikke lenger kan stille opp i presidentvalget i 2012, etter anklager om voldtektsforsøk mot en stuepike I New York.
Søndag ble Georges Tron tvunget til å forlate regjeringen. Navnet hans var allerede slettet fra oversikten over ministre på hjemmesiden til statsministerens kontor, før den voldtektsanmeldte politikeren selv offentligjorde avgangen.

Som den katolske kirke

Men denne affæren er fremfor alt et bevis for at Strauss-Kahn-skandalen har satt i gang en debatt om mannlige politikers forhold til kvinner.
– De neste ukene vil det komme mange tilsvarende saker, tror Pascal Perrineau, direktør ved forskningsinstituttet Cévipof ved eliteskolen Sciences Po. Overfor Dagens Næringsliv trekker han sammenlikninger med alle sex-skandalene i den katolske kirke.
– Ofre opplevde å få mot til å anmelde slike saker etter at de første vitnemålene om seksuelt misbruk innenfor kirken ble kjent i media, sier Pascal Perrineau.
Dette er en frykt man også kjenner på i den franske regjeringen:
– Om alle som blander politisk makt og sex må stå til ansvar for det, så vil halvparten av våre politiske ansvarlige få problemer, sier en minister anonymt til avisen Libération.
– Jeg tror mange er ganske stresset akkurat nå, sier tidligere justisminister Rachida Dati til tv-kanalen Canal+. Hun tror at debatten som nå pågår rokker ved troen hos mange mannlige politikere om at de kan slippe ustraffet fra denne type saker.
Statsviteren Pascal Perrineau forteller at man i de øverste kretsene i Frankrike ofte har snakket om eksistensen av sosietetsfester franskmenn kaller for ”ballets rose” og ”soirées fines” – seksuelle orgier som ofte involverer prostituerte.
– Men det er nytt at man snakker om voldtektsanklager innenfor disse kretsene. Men vi må være forsiktig i disse sakene, det har ikke vært hold i alle disse påstandene, sier han.

Seksuell og politisk makt
Direktøren for forskningsinstituttet mener det er en stor forskjell mellom latinske og protestantiske land i forhold til hvordan man håndterer slike spørsmål.
– Hos oss kan vi være skyldige i en slags letthet og bekvemmelighet i forhold til slike saker. I en politisk klasse så dominert av menn, kan disse historiene også bidra til å styrke det som kjennetegner makt. Det eksisterer en tvetydig, kompleks og halvbevisst forbindelse mellom seksuell makt og ubegrenset politisk makt. I andre kulturer eksisterer ikke dette bildet av det perfekte mannlige i like sterk grad, sier statsviteren Pascal Perrineau.

Minister tør ikke gå med kjole

PARIS,
Flere kvinnelige toppolitikere går nå kraftig ut mot franske macho-politikere.
Både avisen Le Parisien og radiokanalen France Inter har i dag fortalt om opplevelser til den franske sportsministeren Chantal Jouanno (41), tidligere fransk mester i karate 12 ganger. Ministeren hevder at hun ikke kan gå med kjole i Nasjonalforsamlingen uten unngå at mannlige politikerkolleger kommer med slibrige bemerkninger bak hennes rygg.
– Jeg har nå sluttet å bruke kjole på politiske møter, skal hun ha sagt i følge France Inter. DN har verken fått bekreftet eller avkreftet denne historien hos sportsministerens rådgivere.
Flere anonyme kvinnelige toppolitikere forteller om hvordan mannlige kolleger svarer dem trakasserende når de for eksempel ber om et spesielt dokument: ”Jeg gir det til deg om du vil ha sex med meg”.
– I Nasjonalforsamlingen er det et mannsdominert formynderi, et barnslig forhold til kvinner, på en måte jeg aldri noensinne har opplevd, sier den sosialistiske parlamentarikeren Sandrine Mazetier (43) til Le Parisien.
– Dette er en måte å ikke ta kvinners ord alvorlig på, man reduserer deres rolle og deres arbeid, sier hun.
Avisen siterer også en episode fra et komite-høring om europeiske saker sist uke. Der skal en representant fra regjeringspartiet UMP har kommentert klesdrakten til en kvinnelig sosialistkollega på følgende måte:
”Man skal ikke bli overrasket om man bli voldtatt når man er kler seg slik”. Politikeren hadde på seg en buksedrakt med en utringet topp.
Parlamentarikeren Francoise de Panafieu (62), fra UMP, mener kvinners plass i fransk toppolitikk ikke har endret seg siden hennes mor var minister på 70-tallet. Men noen ser håp:
– Strauss Kahn-affæren vil gjøre mer for feminismen enn noen lov, sier ansvarlig for regjeringspartiets likestillingssaker, Chantal Brunel.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Støre skeptisk til Sarkozys nett-toppmøte

Fra DN 270511

**Arabisk revolusjons-hjelp , IMF og atomsikkerhet står på programmet under G8-møtet i Deauville.
**Men mest oppmerksomhet fikk det første møtet mellom verdens mektigste ledere og kongene av nettet. Les om DNs møte med blant andre Facebook-grunleggeren her:

– Jeg er glad for å kunne bidra til nettets utvikling ved å være her, sier Facebook-sjefen Mark Zuckerberg til Dagens Næringsliv.

-I går ble han tatt i mot som en statssjef i Deauville, sammen med sine nett-kolleger fra amerikanske Google, franske Orange og japanske Rakuten.  Gruppen kalles eG8, og har sammen med 1500  nett-aktivister og nett-selskaper hatt en to dagers konferanse i Paris denne uken. Gruppen la i går kveld fram en tekst for G8-toppene i Deauville.

Usikker på motivasjonen
President Nicolas Sarkozy er tydelig stolt over at han har klart å modernisere dagordenen til G8-møtet. Nettes makt var gårsdagens store tema i samtalene mellom nettets mektige menn og G8-landene Frankrike, USA, Tyskland, Italia, Storbritannia, Japan, Russland og Canada
– Har du en følelse av verdens mektige ledere har et ønske å få mer kontroll over nettet?
– Det vet jeg ikke, jeg har ikke møtt dem ennå, svarer Mark Zuckerberg som i går hadde byttet ut sin sedvanlige t-skjorte med mørk dress og slips.
– Men det var ikke noe svar på spørsmålet?
–  Men jeg har jo ikke møtt dem ennå. Så hva han jeg si, gjentar han.
–  Akkurat nå kan jeg bare si at jeg er beæret over å kunne være her. Jeg er glad for å kunne bidra med min kunnskap på denne måten, sier Facebook-sjefen til DN.

Han fokuserer på at man kan ikke ta ut gevinstene av nettet i form av økonomisk vekst og politisk dialog uten at få problemer med kjøptet i form av beskyttelse privatlivet og sikkhetsspørsmål.
–  Dette er prisen å betale. Og disse tingene er dypt sammenfletet, at her gjelder det å finne en balanse, sier Mark Zuckerberg.

-Et motedrevet initiativ

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) er skeptisk til at internett har fått en så sentral plass under G8-møtet.
– Et motedrevet initiativ,  sier Støre til DN.
Men faktum er at nettet er blitt en økonomisk supermakt. De siste fem årene har nett-aktørene stått for  21 prosent av den økonomiske veksten i G8-landene, pluss Brasil, Kina, India. Sør-Korea og Sverige. Det kommer fram en rapport fra konsulentbyrået McKinsey som ble lagt frem i forbindelse med G8-møtet.
– Nettet er i dag den viktigste jobbskaperen i den industrialiserte verden, er budskapet fra Facebook-sjefen og hans delegasjon til G8-møtet.
– Jeg kan forstå at G8 er opptatt av de økonomiske aspektene. Men styrken til nettet ligger i at det sprenger de klassiske maktgrensene. Det som er viktig er G8 er tydelig på at man må bekjempe sensur på nettet. Ingen stater skal ha kontroll over internett, sier Støre som i går traff sin amerikanske kollega Hillary Clinton i Paris.

Terror-frykt
220 kilometer vest for den franske hovedstaden drukner lyden av bølgene i badebyen Deauville i støyen fra helikoptre, når Sarkozy tar i mot de til sammen 18 statssjefene som er invitert til å være med under ulike sesjoner under G8-møtet. En fregatt våker over de kilometerlange sandstrendene, best kjent som invasjonsstredene i 1944. Jernbanestasjonen og flyplassen er stengt. 12000 politifolk og militære passer på 6000 politikere, tjenestemenn og journalister. Frankrike har innført høyeste terror-nivå under verdens første toppmøte etter Osama bin Ladens død.
På høydene rundt den idylliske byen med 5000 innbyggere er det er plassert ut missil-raketter. I flere uker har sikkerhetstjenesten saumfart sandstrendene etter bomber.  Selv byens innbyggere måtte ha passerseddel for å kunne gå ut og inn av sine egne hjem.  Få slipper inn i selve hjertet, luksushotellet Royal Barrière. Selve møtene foregår i murvillaen Villa Le Circle vegg i vegg, vanligvis byens mest ettertraktede sted for bryllupsfester for folk med tykke lommebøker.

Et år før neste presidentvalg, vil ikke president Nicolas Sarkozy gå glipp av muligheten til å vise hvordan han kan sjonglere det doble formannskapet i både G8 og G20 gruppen. At han dessuten slipper å bli fotografert ved siden av  sin tidligere politiske rival, den avgåtte IMF-sjefen Dominique Strauss-Kahn, har ikke gitt Sarkozy dårligere humør. IMF stiller med fungerende direktør John Lipsky, og situasjonen i IMF står høyt møtets dagorden.

”Sivilisert nett”
Men det var nettets plass som satt sitt preg på åpningsdagen til Deauville-møtet. Til og med diskusjonen om atomsikkerhet og hjelp til Japan havnet i skyggen av Facebook-grunnleggeren og hans delegasjon. Franskmennene håper at eG8 skal bli en ny institusjon i forkant av G8-møtene. Problemet er at kongene av cyberspace og Nicolas Sarkozy ikke har samme syn på hvordan internett på reguleres. Den franske presidenten har sagt at målet er et ”sivilisert nett”. Etter reaksjoner fra USA og ikke minst fra nettaktivister som boikottet eG8-møtet i Paris, har presidenten byttet ut begrepet med et ”ansvarsfullt internett.
– Nett-revolusjonen dere har lansert må ikke  bli et instrument for dem som vil angripe vår sikkerhet og dermed vår integritet, advarte Sarkozy nett-toppene. Den franske presidenten tenker på terrorisme og pornografi og er av hvordan var kan beskyttes. Hans kampsak er hvordan opphavsrettighetene kan beskyttes på nettet.

– Et fritt nett, med tilgang for alle er det viktigste budskapet fra eG8-gruppen. Nett-toppene ønsker å fokusere på nettets enorme mulighet for informasjonsstrøm mellom innbyggere og ledere. Ikke minst når det gjelder utdannelse og helsespørsmål. Cyber-kriminalitet og cyber-terrorisme har også vært tema, men det gjenstår mer arbeid før eG8 vil komme med  noen klarer anbefalinger til verdenens ledere. eG8 har ikke heller klart å bli enige når det gjelder opphavsrettigheter. Praksisen og lovverket i de ulike landene er svært forskjellig.

Facebook-sjefen skyldte på at øretelefonene med tolking ikke fungerte da han fikk et spørsmål om Facebooks egen praksis når det gjelder å benytte det brukerne legger ut på sine Facebook-sider.
– Jeg hopper over å svare på dette, siden jeg ikke hørte spørsmålet, sier Mark Zuckerberg.
Det er ventet at G8-møtet vil vedta en uttalelse om internett i løpet av dagen.

******
 
Ber om arabisk milliard-hjelp
 
Den arabiske revolusjonen sto på programmet under G8-møtet i Deauville i går kveld. Utenriksminister Jonas Gahr Støre advarer mot å legge kontanter på bordet.
– Det blir for lettvint, sier han til DN.
I dag åpner G8 dørene for statsministerne fra Tunisia og Egypt.  USAs president Barack Obama og Storbritannias statsminister David Cameron har allerede tatt til orde for et omfattede støtte-program i forbindelse med overgangen til  demokrati i disse landene. Det er ennå ikke lansert et konkret beløp, men USA gjorde det klart siste uke at de kommer til å avskrive egyptiske lån på rundt en milliard dollar og tilføre enda mer til den skadeskutte økonomien. Egypts økonomiske vekst i 2011 synker som en sten, fra anslåtte sju prosent til rundt en prosent.

Ikke bedre  går det for araberopprørets vugge, Tunisia. Der krever utålmodige innbyggere lønnspålegg på mellom 10 og 30 prosent, men utenlandske selskaper fryser sine investeringer.
Alt tyder også på at de to landenes turistsesong i år blir katastrofal. Med seg i kofferten til dagens G8-møte har statsministrene i Egypt og Tunisia kalkyler over hva slags hjelp de trenger: Kairo ber om 8, 5 milliarder euro frem til midten av 2012, men Tunis ber om 17,5 milliarder i hjelp fra det internasjonale samfunnet.
– Jeg kjøper ikke regnestykkene til Egypt og Tunisia uten videre. Å gi blankosjekker er ingen løsning. Det må følge klare betingelser til den økonomiske hjelpen. Den må brukes til å støtte reformer og til politisk utvikling. Landene må få også klar beskjed om å bekjempe korrupsjon, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.
Under G8-møtet skal  Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet, EU, den Europeiske investeringsbanken ERBD og G8-landene vedta en samordnet støtte til både Tunisia og Egypt.
Verdensbanken vil gi 4,5 milliarder dollar til Egypt de neste to årene og ytterligere 1, 5 milliarder dollar til Tunisia. Begrunnelsen er at de to landenes økonomiske utvikling de nærmeste månedene er avgjørende for hvordan det skal med demokratibevegelsen i araber-verdenen.
En tilsvarende hjelp skal også fungere som en gulrot for demokratibevegelsen i Syria og Libya – om de lykkes med å kaste sine regimer. Trusler om sanksjoner mot Syria er ikke tema i Deauville. Det er Russland i mot.
– G8 bør ikke bli et organ for press og sanksjoner, skrev Russlands president  Dmitrij Medvedev i en uttalelse før Deauville-møtet.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Lagarde mot IMF-toppen

Fra DN 260511Frankrike finansminister Christine Lagarde lanserte seg i går som ny toppsjef for IMF etter Dominique Strauss-Kahn. Risikoen er at en sex-skandale kan følges opp med en korrupsjons-tiltale.Les saken fra DN her:

Etter flere dager med spekulasjoner, kalte Christine Lagarde inn til en pressekonferanse i går for å bekrefte sitt kandidatur. Hun avviser at hennes nasjonalitet er en ulempe:
– Å være europeer er verken et pluss eller minus, det samme når det gjelder å være fransk, sier Christine Lagarde.
– Hun er et sterkt navn og en kvalifisert kandidat, sier statsminister Jens Stoltenberg til DN. Han har selv samarbeidet med Christine Lagarde i forbindelse med finansieringen av klima-tiltak i fattige land, i regi av FN. Han mener også det er fordel at Lagarde er en kvinne.
– Men Norge vil støtte den beste kandidaten , uavhengig av hvor vedkommende kommer fra i verden, poengterer Stoltenberg, som derfor vil vente til nominasjonsfristen 10. juni før han konkluderer.

Mulig politietterforskning
Samme dag som søknadsfristen til toppjobben i Det internasjonale pengefondet går ut, vil en fransk dommer avgjøre om Lagarde skal etterforskes for hennes rolle i forbindelse med at Bernard Tapie – den tidligere venstrepolitikeren, Adidas-sjefen og eieren av fotballklubben Marseille – fikk tilsvarende 2, 2 milliarder norske kroner i oppreisning av de franske skattebetalerne. Beløpet var en erstatning for en Adidas-gevinst som en statlig bank gjorde på 1990-tallet, mens Bernard Tapie satt i fengsel for en korrupsjons-sak. Finansmannen hevdet han ble snytt for fortjenesten og tok saken inn for retten. Det var finansminister Christine Lagarde som til slutt bestemte, mot sine kollegers råd, at en privat forlikskommisjonen skulle avgjøre konflikten.
Den franske riksrevisjonen har i en rapport som avisen Le Canard Enchaîné siterte sist uke kritisert hennes handlemåte på flere punkter. 10 juni skal en fransk domstol bestemme om Christine Lagarde skal tiltales for ”misbruk av autoritet”. Straffen kan være fem års fengsel og 650.000 kroner i bot.
Den norsk-franske europapolitiker og tidligere korrupsjonsjeger Eva Joly har tidligere uttrykt overfor DN at det lukter korrupsjon av denne saken.
– Er IMF tjent med en eventuell kandidat som er under politietterforskning?
– Det er derfor jeg ikke konkluderer før 10. juni, sier Stoltenberg.

Opprettholder kandidatur
Christine Lagarde mener hun selv har god samvittighet.
– Jeg vil opprettholde mitt kandidatur selv om det skulle bli åpnet en etterforskning i denne saken, poengterer hun.
Lagardes kandidatur støttes av de 27 EU-landene, tillegg til Kina og USA:
Få er i tvil om at hun kan bli en god IMF-ledere.
– Hun er utrolig god til å oppnå enighet. Om en forhandling låser seg, så lykkes hun ofte med å avlede spenningene og få folk til å slappe av. Det kan være gjennom å åpne et vindu eller prate om noe annet for en stund, sier hennes kommunikasjonsdirektør Jean-Marc Plantade til DN. Frankrikes tidligere handelsminister Anne-Marie Idrac poengterer overfor DN at Lagarde er ekstremt fleksibel og har en høy stresstreskel.
Mexicos finansminister Ernesto Cordero brukte i går 50-års jubileet til OECD som forum for å drive kampanje for Mexicos kandidat, landets sentralbanksjef Augustin Carstens. Carstens er så langt den eneste andre offisielle kandidaten.
– Jeg ber om en åpen og gjennomsiktig ansettelsesprosess. Carstens sterkest kort er den mexicanske økonomien som har vokst med 5, 5 prosent per år, sier Mexicos finansminister til DN. Men han innrømmer likevel at Lagarde har alle de nødvendige kvalitetene til å kunne bli den neste IMF-sjefen.
– Blir jeg valgt, tar jeg med meg all min erfaring som advokat, forretningsleder, minister og kvinne til pengefondet, sa Christine Lagarde på gårsdagens pressekonferanse.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

OECD lanserer lykke-indeks

Fra DN 260511

– Penger er ikke alt, sier OECD som i 50 år har gitt verden økonomiske statistikker. Nå lanserer organisasjonen en «lykke-indeks».  Samtidig advarer OECD mot å tro at finanskrisen er over. Les saken fra DN her:

– Politikk dreier seg om være ute i virkeligheten. Om hvordan folk har det og bør ha det. Levekårsindekser er viktig for å formulere en god politikk, sier finansminister Sigbjørn Johnsen til Dagens Næringsliv under OECDs møte i Paris. Han karakteriser organisasjonens  nye ”The better life-indeks” for ”veldig moro”.

For blir du to prosent lykkeligere om ditt lands økonomiske vekst er på to prosent? Det er utgangspunktet for at Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling under sitt 50 års-jubileum denne uka lanserer sin nye ”lykke-indeks”.

Lykkelig og produktiv
– Det mange faktorer som former et menneskets liv. Makro-økonomiske statistikker gir ikke nødvendigvis det rette bildet av hvordan folk selv definerer sine liv. Dette er viktig å vite noen om, ikke bare av politiske og kostnadsmessige årsaker, men denne kunnskapen er helt essensiell for at våre demokratier skal fungere, sier OECDs statistikkdirektør Martine Durand til DN.

”Lykke-indeksen” skal måle hvor fornøyde innbyggerne i medlemslandene er både med sin egen levestandard og livet generelt. Den består av 11 indikatorer: bolig, inntekt, jobb, sosiale forhold, utdanning, miljø, offentlige institusjoner, helse, generell trivsel, sikkerhet og balanse mellom jobb og familie.
– Hvor komfortable er folks hus? Hvor rent og sikkert er nabolaget man bor i? I hvilken grad kan folk benytte seg av kvalitative helse og utdanningstilbud?, er noen av spørsmålene som stilles for å lage ”lykke-indeksen”.
– Det at folk har det bra, gjør at dem også mer produktive, tror Sigbjørn Johnsen. Han mener at Norge tidlig tenkte på disse faktorene og minnes ”petroleums-meldingen – Stortingsmelding nummer 25  fra 1973. Der ble det skrevet at landet skulle bruke oljeinntektene til å skape et kvalitativt  bedre samfunn.
– I det lå det livskvalitet-verdier, sier den norske finansministeren,

Popularisering
I oktober følger OECD opp ”lykke-indeksen” med en egen rapport med tittelen ”How´s life”. For OECD mener at mange regjeringer og økonomer er frustrerte over at man kommer til kort ved kun å bruke bruttonasjonalprodukt som en indikator på folks velbeværende. Sjefsøkonomen Jørgen Elmskov i OECD sier det ikke var lett å velge indikatorer, men at det for OECD er viktig å vise at ikke alt ikke handler om vekst.
– En sik indeks er også en form for popularisering av det vi driver med. Disse indikatorene har alltid vært en del av OECDs  statistikker. Men vi håper at en slik ”lykke-indeks” vil skape et engasjement hos folk flest sier danske Jørgen Elmskov til DN.
På OECDs nettsider kan folk selv bruke indikatorene til å måle sin ”egen lykke”, med mulighet til å spre  det galde budskap videre på Twitter og Facebook. OECD vil også bruke informasjonen de får inn på denne måten, ved å justere sine egne konklusjoner. Men  OECD har ikke planer om å lage en offisiell landrangering for lykke.

Økt økonomisk vekst
Men realitetene i verdens-økonomien er like harde tross den nye lykke-indeksen.
– Finanskrisen er ikke over ennå. Den har bare byttet ham, sier generalsekretær i OECD, Angel Gurria. I går la organisasjonen fram halvårsrapporten om de økonomiske utsiktene. Organisasjonen fastholder sitt anslag om en global vekst i år på 4,2 prosent og 4, 6 prosent i 2012. Men det knytter seg stor usikkerhet til tallene, og veksten kan bli lavere. Angel Gurria slår i forbindelsen med lanseringen fast at dersom man ikke lykkes med å skape nye arbeidsplasser frykter han at den økonomiske krisen vil vedvare.
Mulig prisvekst på olje og andre råvarer, oppbremsing i Kina og ettervirkninger etter jordskjelvet og tsunamien i Japan er blant faktorene som bidrar til det organisasjonen kaller negativ usikkerhet.
OECD øker sitt anslag for veksten i USA i 2011 til 2,6 prosent og spår 2,0 prosent for landene som bruker EUs felles valuta euroen. For organisasjonens 34 medlemsland som helhet anslås veksten til 2,3 prosent, mot 1,8 prosent i fjor.

Fornøyd Stoltenberg
– En annerkjennelse  av det arbeidet vi har gjort, sier statsminister Jens Stoltenberg etter å ha lest kapittelet om Norge i den ferske OECD-rapporten.
For OECDs økonomer friskmelder Norge etter den globale økonomiske krisen, som et av få land i rapporten .
Tross stagnerende olje- og gasseksport regner OECD med at den norske økonomiske veksten for Norges del vil fortsette i 2012 på grunn av økt privatkonsum og investeringer.
Oljeprisen er den største risikoen for Norge. Prisendringer kan han stor innvirkning for landets økonomiske vekst, skriver OECD i rapporten.
– Men OECD gir oss anerkjennelse til hvordan vi forvaltet oljepengene på. At vi ikke bruker dem i takt med hvordan vi tjener dem.  På den måten vi bidrar vi til å opprettholde lavledighet,  sier statsministeren til DN.
Jens Stoltenberg opplever at Norge noen ganger får gode råd fra OECD.
– Men det er ikke alltid vi følger dem, sier han.
-Norge har tidligere blitt kritisert for at vi har basert all vår velferd på oljeinntekter. OECD har også hatt innvendinger mot arbeidsmarkedspolitikken, ved at Norge har for generøse sosiale sikkerhetsordninger.
– Dette er ordninger vi mener er viktig for å ha en produktiv økonomi. Et godt sikkerhetsnett er da av stor betydning, mener finansminister Sigbjørn Johnsen.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

DSK: Fire musketerer uten våpen

Fra DN 240511

De kalles de fire musketerer. Men nå er Dominique Strauss-Kahns kommunikasjonsrådgivere under harde angrep. Tomme for ammunisjon: En av rådgiverne innrømmer at de ikke lenger har noen mediestrategi.Les saken jeg skrev for Dagens Næringsliv her:

– Bak DSK har det vært en manipulerende mediekampanje, styrt av kommunikasjonsrådgiverne i Euro RSCG, skriver det franske nettstedet Polemia.
En rekke franske medier retter et kritisk søkelys mot folkene bak Dominique Strauss-Kahn, som i Frankrike gjerne bare omtales som DSK.
Den tidligere IMF-sjefen har i over ti år omgitt seg med de samme fire kommunikasjonsrådgiverne, Gilles Finchelstein, Anne Hommel, Ramzi Khiroun og Stphane Fouks. De er tilknyttet verdens femte største markeds- og kommunikasjonsbyrå, Euro RSCG. De kalles «de fire musketerer» og jobber stort sett fulltid for Strauss-Kahn. De har klart å forutse alt – bortsett fra det som angivelig skal ha skjedd i suite 2806 på Hotel Sofitel i New York.

«Super-DSK»
Han har rykte på seg for å klare å selge en farge-tv til en blind. Slik ble sjefen for Euro RSCG, Stphane Fouks, karakterisert av franske medier på 90-tallet. Kommunikasjonsbyrået eies av Vincent Bollor, som forøvrig er en av president Nicolas Sarkozys nærmeste venner. Byrået har ikke bare jobbet med å skape et bilde av en «Super-DSK» hjemme i Frankrike, men er også ansvarlig for IMFs kommunikasjon i Europa og Afrika. Byrået styrer kommunikasjonen for 14 av de 40 største børsnoterte selskapene (CAC40) i Frankrike.
Anne Hommel spiller den mest sentrale rollen i «firerbanden», eller «Le Firm», som franske medier også kaller gruppen med kommunikasjonsrådgivere. Siden Strauss-Kahn ble sjef for IMF, er det hun som har bestemt hvilke journalister som skal være med ham på reiser og hvem skal få være med på uformelle møter. I Paris er hun tett på alt som skrives og planlegges utgitt om Strauss-Kahn. «Brannslukning» og krisehåndtering er en viktig del av jobben.

Kvinner et ikke-tema
Det fikk «Cassandre» føle på kroppen ifjor. Den anonyme forfatteren av boken «Hemmelighetene til en mulig presidentkandidat» gjorde et forsøk på å vise at Strauss-Kahn ikke har noe i presidentpalasset å gjøre når han omgir seg med slike kommunikasjonsrådgivere. I boken skriver forfatteren i detalj om hvordan hans rådgivere jobber. Boken beskriver også Strauss-Kahns forhold til kvinner.

Anne Hommel hadde imidlertid fått tak i manus før boken kom ut. Ifølge flere franske medier skal hun ha ringt rundt til alle de franske ukentlige nyhetsmagasinet for å få vite hvem som publiserte hva. Hun startet samtidig en kampanje for å diskreditere forfatteren. Hun hevdet «Cassandre» aldri hadde jobbet i Strauss-Kahns innerste krets. Hun sa hun visste hvem som skjuler seg bak pseudonymet, og navnga forfatteren overfor enkelte redaktører. Og hun sendte redaksjonene en liste over alle bokens faktafeil. Slik lyktes Hommel å så tvil om bokens troverdighet, samtidig som budskapet til alle redaktørene var klart: Strauss-Kahns forhold til kvinner er et ikke-tema.

Truet avisredaksjoner
I franske medier verserer nå en rekke kritiske artikler om hvordan Euro RSCG har klart å gjøre Strauss-Kahn til landets mest populære politiker – tross en serie skandaler. Da det i 2008 ble avslørt at Strauss-Kahn hadde hatt et forhold til sin medarbeider i IMF, den ungarske økonomen Piroska Nagy, var det også Euro RSCG som sto for krisehåndteringen. Ifølge avisen Le Monde fikk kommunikasjonsrådgiverne gjennom sine gode kontakter innpass i en rekke redaksjoner for på forhånd å kartlegge hvordan de ulike mediene planla å dekke saken. Åpent la de truselen på bordet: «De som jobber mot oss, jobber uten oss» – ikke en avtale, ikke et intervju og ingen informasjon.

Ansvaret for å minimalisere skadene av det seksuelle sidespranget ble forvaltet av Ramzy Khiroun. Han jobber frilans for byrået Euro RSCG og fulltid som rådgiver for Arnaud Lagardre. Mediebaronen Lagardre eier også ukemagasinet Paris Match. Det var Paris Match som trykket bilder av en romantisk gjenforening mellom Strauss-Kahn og kona Anne Sinclair etter at hun hadde blogget om at hun tilgir sin mann for dette forholdet som varte en natt, og at de «elsker hverandre slik de gjorde da de møttes».
Brussel-korrespondenten i venstresidens avis Libration, Jean Quatremer, er også blitt utsatt fra hardt press av Khiroun. Da Quatremer i 2007 spådde at den nyansatte IMF-sjefen ville få problemer med sin seksuelle livsstil, fikk han umiddelbart en telefon fra Strauss-Kahns pr-rådgiver. Han ba journalisten trekke blogginnlegget. Det nektet journalisten å gjøre.
– Det er en scene man ikke kan forestille seg i utviklet demokrati, sa Quatremer til Dagens Næringsliv lørdag.
Khiroun vant likevel mediekampen: Ingen avis siterte journalistens blogginnlegg, heller ikke hans eget arbeidssted Libration. Den siste uken har imidlertid det fire år gamle blogginnlegget stått på trykk verden over.

«Ingen mediestrategi»
Strauss-Kahns «vakthunder» tilrettela også arbeidet for journalister og politikere da han ble pågrepet av politiet i New York for en drøy uke siden. I franske medier brukte alle hans nærmeste støttespillere varianter av den samme setningen, signert Euro RSCG: «Denne historien ligner ikke ham».
Men ifølge nyhetsnettstedet Mediapart har ikke Euro RSCG flere våpen igjen i skuffen når rettssaken mot Strauss-Kahn starter 7. juni.
– Det finnes ingen mediestrategi. Det hjelper ikke å spille franske medier opp mot det amerikanske juridiske systemet, sier en rådgiver tett på Strauss-Kahns pr-kampanje anonymt til Mediapart.
Euro RSCG har ikke besvart DNs henvendelser.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

DSK: The French Lover

Fra DN Magasinet 210511

Før hvisket man om sex og politikk i Frankrike. Nå snakker alle åpent om det. Sex-skandalen rundt Dominique Strauss-Kahn er blitt en trussel mot alle franske, mektige menns privatliv. Les saken fra DN Magasinet her:

– Jeg er lei av at våre politikere tror at alt er tillatt, at de kan leve som konger i middelalderen, sier Brussel-korrespondenten til venstresidens avis Libération, Jean Quatremer. Han var en av de første til å advare sine landsmenn mot Dominique Strauss-Kahn, i Frankrike bare kalt DSK.
Allerede I 2007 skrev Quatremer på sin blogg ”I Brussels kulisser” at ”alle journalister kjente til DSKs appetitt på tøylesløs sex”. Han spådde da at den nyansatte IMF-sjefen ville få problemer med sin seksuelle livsstil.
– Alle journalister visste det, men ingen sa noen ting, sier Jean-Quatremer til Dagens Næringsliv.

The french lover
Noen timer etter at han publiserte blogginnlegget fikk Jean Quatremer en telefon fra informasjonsrådgiveren til Strauss-Kahn: ”Vi vet du at liker DSK og vi forstår ikke hvorfor du publiserte dette”, sa rådgiveren på telefonen. Han ba journalisten trekke blogg-innlegget tilbake for at det ”ikke skal skade Dominique”.
– Det er en scene man ikke kan forestille seg i utviklet demokrati, sier Quatremer.
Journalisten nektet å fjerne det, for som han sa til rådgiveren på telefonen: ” Å trekke innlegget tilbake vil være å innrømme at jeg tok feil. OM DSK ikke er fornøyd får han forfølge meg for feilinformasjon”
Rådgiveren svarte med å si at Strauss-Kahn ikke hadde planer om å saksøke ham, men la til i telefonen: ”Så hva kan vi så gjøre?”
Quatremer lovet å skrive et nytt innlegg der han forklarte hvorfor han hadde valgt å publisere det. Siden da har han ikke hørt et ord fra DSKs informasjonsrådgiver.
Blogginnlegget ble omtalt i en rekke aviser verden over. Men i fransk media var det taust. Fram til nå.
– I Frankrike kvalifiserer vi menns oppførsel som ”the French Lover”. I den nordiske eller anglosaksiske verden kaller man det for seksuell trakassering, sier Jean Quatremer.

Fra DN Magasinet 210511

Bilder fra swingersklubb
Dominique Strauss-Kahns angivelige smak for middager på swingersklubben Les Chandelles i Paris, ble også puttet i skuffen merket ”privatliv”. Strauss-Kahn besøk på klubben ble først omtalt i den seriøse boken Sexus Politicus i 2006, skrevet av journalistene Christophe Deloire og Christophe Dubois. De vier DSK et helt kapittel, men alle kildene er anonyme. Disse pikante opplysningene ble heller aldri omtalt i fransk presse. Saken ble først allment kjent da forfatterne av en annen bok hevdet det skulle finnes bilder fra swingersklubben. Boken fra 2009 heter, ”Hold-ups – svindel og svik” , og handler om intrigene internt i Sosialistpartiet. Forfatterne hevder at den tidligere talsmannen for dagens regjeringsparti, Frédéric Lefebvre, nå statssekretær for handel og turisme, skal ha sagt:
”DSK ville ikke vare en uke inn i en presidentkampanje. Vi har bilder, de eksisterer. Vi skal spre dem og de vil ikke franskmenn sette pris på.” Lefebvre har senere avvist han sitter på slike bilder.

Men bare tre uker før han ble arrestert, skal Dominique Strauss-Kahn selv ha tatt opp denne saken under en lunsj med flere Libération-journalister.
– Det har i en årrekke er blitt hevdet at det finnes bilder fra gigantiske orgier. Jeg har aldri sett noen til disse bildene. Vis meg dem, sa han under dette lunsjmøte i april. Sitatene fra møtet kom først på trykk i Libération etter at DSK-saken ekspolderte denne uken.
På det samme møtet fortalte også DSK at han på et toalett under et toppmøte konfronterte Nicolas Sarkozy ved å advare presidenten mot å skitne til privat-livet hans.
– Ja, jeg liker kvinner….. Og hva så?, sa han til journalistene.

Sensurert med et pip
Men en rekke stemmer har ikke blitt hørt, selv om de prøvde å snakke. Få ville lytte til DSKs partifelle, Aurélie Filippetti. I forbindelse med lanseringen av Strauss-Kahn som IMF-sjef hevdet parlamentsmedlemmet Filippetti at hun var offer ”tunge tilnærmelser” fra Dominique Strauss-Kahn.
– Etter denne episoden sørget jeg for aldri å være alene i et låst rom med ham”, sa sosialistpolitikeren til den sveitsiske avisen Le Temps. Det var denne avisen som først våget å skrive om denne saken.

I et tv-program på kanalen Paris Prèmiere i 2007 hevdet journalisten Tristane Banon at hun var forsøkt voldtatt av Dominique Strauss-Kahn under et intervju i en tom Paris-leilighet i 2002. Men i TV-programmet kom det et sensurerende pip hver gang Strauss-Kahns navn ble nevnt. I dag vurderer hun å anmelde den tidligere IMF-sjefen.
I programmet fortalte hun hvordan yngre kvinner nektet å jobbe som sekretærer og rådgivere for Strauss-Kahn da han satt i parlamentet.
-Han var den eneste som hadde en sekretær som var over 60 år, sa Tristane Banon.
I følge boken Sexus Politicus, skal Sosialistpartiet ha kjent til denne historien. Daværende partileder François Hollande skal til og med ha trøstet den unge kvinnen.

Flørtet med journalister
Jean Quatremer i Libération traff regelmessig Strauss-Kahn da han var finansminister mellom 1997 og 1999.
– Ofte så jeg ham flørte helt åpent med mine kvinnelige kolleger, ved å gi dem sitt mobilnummer. ”Ring meg dag eller natt om De har behov for et scoop og vi kan jo også spise middag sammen”, sa Strauss-Kahn i følge Libération-korrespondenten i Brussel.
I 2009 laget morgenkåsøren Stéphane Guillon oppstandelse i radiokanalen France Inter – like før et direkte-intervju med Strauss-Kahn. Han sa på lufta ”han ville unngå å vekke opp udyret” og ba alle kanalens kvinnelige ansatte om å gjemme seg og å unngå mørke kott. Humoristen har senere fått sparken fra radiokanalen for sine mange angrep på politikere.
Forfatterne av Sexus Politicus skriver i en kronikk i avisen Le Monde denne uken at fransk politisk journalistikk drives mer av kommentatorer enn av grave-journalister.
– Er det humoristene som skal ha monopol på avsløringer, skriver han.
Nå kommer også kritikken i forhold til hvordan Sosialistpartiet har håndtert disse sakene.
– Hva visste egentlig lederne av Sosialistpartiet om privatlivet til DSK? Regnet de ikke med at det politisk risiko, eller trodde de at pr-rådgiverne ville klare å kvele skandalene, skriver sjefredaktør i Libération, Nicolas Demorand i en lederartikkel torsdag.

Dobbeltliv på toppen
Det er ikke bare Dominique Strauss-Khan som har fått nyte godt av den franske praksisen med å skille mellom det private og offentlige liv.
Den mest kjente historien er den ”andre familien” til president François Mitterrand. Han bodde mer eller mindre sammen med sin elskerinne som han hadde et barn med. Først under begravelsen ble hans ukjente liv kjent for alle franskmenn, da datteren Mazarine sto ved båren. Dette var noe alle journalister og hele den politiske eliten kjente til. Men Mitterrand fikk ha sitt dobbeltliv for seg selv, tross at hans elskerinne var den kvinnen som hadde størst innflytelse over presidentens liv.

Den tidligere sosialistiske utenriksministeren Roland Dumas fikk også ha sin elskerinne Nahed Ojjeh i fred. Og det tross for at hun var datteren til den syriske forsvarsministeren. Ingen franske journalister så nødvendigheten av å påpeke at dette forholdet muligens kunne by på noen interessekonflikter. Saken ble kjent i forbindelse med en korrupsjonsetterforskning da det ble hevdet at den rike elskerinnen skulle ha finansiert utstyr til et sykehus i valgkretsen til Roland Dumas.

Fikk skille seg i hemmelighet
Det var også taust i media da sosialisten Ségolène Royal midt under presidentvalgkampen i 2007 separerte seg fra sin samboer François Hollande, som da var partileder i Sosialistpartiet. Alle journalister viste det, men ingen skrev om det. Saken ble først kjent etter at hun tapte valget og selv bestemte seg for å gi følgende kommentar:
– Jeg har bedt François om å leve ut sitt romantiske liv et annet sted, sa hun i en bok skrevet av to politiske journalister i nyhetsbyrået AFP, som kom ut i 2007
Både redaktører og journalister har fått sparken da de har gått for nært innpå privatlivet til president Nicolas Sarkozy. Da ukebladet Paris Match trykket bilder av presidentens daværende kone Cécila i det hun var på leilighetsjakt med sin elsker, ringte en rasende Sarkozy eieren av ukebladet, hans bestevenn Arnaud Lagardère. Konsevensene var at den ansvarlige redaktøren mistet jobben.
– Jeg var rasende for at jeg ikke var blitt varslet om denne saken før presidenten selv ringte meg, har Lagardère tidligere sagt til DN.
Selvsensuren slo også til da Sarkozy ble konfrontert med utroskapsrykter på en pressekonferanse i England. Saken ble omtalt over hele verden, mens fransk tv valgte å ikke vise disse bildene fra pressekonferansen. Saken ble først omtalt da det viste seg at Sarkozy hadde brukt landets hemmelige tjenester for å finne ut hvem som sto bak ryktene.
– Det er et spørsmål om vår nasjonale sikkerhet. Noen forsøker å destabilisere landet ved spre slike rykter, sa landets etterretningssjef. Dette var helt nytt i Frankrike: Presidentens privatliv var blitt et statsanliggende.

Frankrikes Monica-gate
Frankrike har fått sitt Monicagate, selv om anklagene mot Dominique Strauss-Kahn er mye alvorligere enn de var i Bill Clintons tilfelle. Men landet er kastet inn i samme selvransankede debatt om forholdet mellom sex og makt. Meningene blant franske redaktører er delte.
– Heldigvis så skriver vi ikke om alle utroskapsaffærer, da ville vi ikke ha tid til å gjøre noe annet, sier en av nyhetsmagasinet Le Points redaktører , Sylvie Pierre-Brossolette.
– Unntaket er når privatlivet påvirker deres politiske liv, eller når kvinner anmelder dem, sier hun i et intervju med Libération. Flere observatører advarer mot at journalisters tette forhold til politikere fører til selvsensur. Men mange franske redaktører tror DSK-affæren får store konsekvenser for hvordan media vil behandle denne type saker:
– Vi risikerer å havne i en spent situasjon, med mer mistenksomhet, sier Phillipe Martinat , politisk redaktør i avisen Le Parisien.
Nyhetsredaktøren i TV-kanalen France 24 trekker fram det italienske mafiaordet for taushet – omerta – når han beskriver medias forhold til politikers privatliv.
– Det har vært en taushetens konspirasjon. Når vi nå blir konfrontert med realitetene, ønsker vi å fornekte dem, sier Jean Lesieur i France 24.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

DSK: – Offer for et komplott

Fra DN 190511

Maktkampen om hvem som skal ta plassen etter Frankrikes mest populære politiker, Dominique Strauss-Kahn, er i gang. Konspirasjon: 57 prosent i Frankrike tror Strauss-Kahn er offer for et komplott. Sexskandalen rundt Dominique Strauss-Kahn endrer det politiske landskapet i Frankrike. Nå har maktkampen om hvem som skal overta plassen etter landets mest populære politiker, startet. Les saken fra DN her:

– Dette er en privat, ikke en politisk, affære, sa partiets talsmann Benôit Hamon mandag.
Han kunne ikke tatt mer feil. Partiet har hele uken sittet nesten kontinuerlig i krisemøter.
– Dette er et politisk jordskjelv uten like i Frankrike. Det er helt klart at Dominique Strauss-Kahn vil forsvinne fra det politiske liv med den lange juridiske prosessen han nå har foran seg, sier Edwy Plenel, sjefredaktør for det toneangivende nyhetsnettstedet Mediapart.

Overfor DN forklarer han at det er åpenbart at Sosialistpartiet er kraftig svekket.
– Hele venstresiden er skadelidende på grunn av dette uhellet til en av deres egne, sier han.

54 prosent av franskmennene tror likevel at Sosialistpartiet fortsatt har mulighet til å vinne valget neste år uten Strauss-Kahn som presidentkandidat, ifølge en meningsmåling fra CSA. Blant partiets egne velgere tror 70 prosent på seier. Strauss-Kahn, som i Frankrike bare kalles DSK, hadde ikke formelt lansert seg som kandidat, men hans nærmeste har bekreftet at han aktet å stille. Alle vil imidlertid ikke gå med på at hans politiske karriere endte i hotellsuite 2806 på Sofitel i New York.

– Jeg tror ikke han er skyldig. Han vil snart være midt iblant oss igjen, sier en av Strauss-Kahns nærmeste, Sosialistpartiets nasjonale sekretær, Jean-Christophe Cambadélis.

«Foreldreløse»
Det er også hva mange franskmenn håper på. For hele 57 prosent er overbevist om at landets mest populære politiker er offer for et komplott, mens hele 70 prosent av sosialistvelgerne tror det samme, ifølge en meningsmåling i tv-kanalen BFM-tv.

Overgrepspåstandene endrer uansett valgkampstrategien både for høyre- og venstresiden. Tidligere partileder François Hollande seiler opp som favoritt til å bli sosialistenes kandidat. Han har lansert seg som «en normal president» under mottoet «Frankrike foran alt». Han har en oppslutning som ligger ti prosentpoeng over dagens partileder Martine Aubry, som også er borgermester i Lille og var arbeids- og sosialminister under president François Mitterrand. Aubry, som var arkitekten bak den franske 35-timersuken, har ennå ikke sagt om hun er kandidat til høstens primærvalg.
Direktør Pascal Perrineau ved forskningsinstituttet CEVIPOF sier sentrumsvelgerne likte Strauss-Kahn.
– De er nå blitt foreldreløse. Martine Aubry vil ikke klare å snakke til dem. Med François Hollande er det mer åpent, sier Perrineau.

Han mener også at den populære sentrumspolitikeren Jean-Louis Borloo kan overta deler av plassen Strauss-Kahn hadde okkupert i sentrum. Borloo trakk seg fra Nicolas Sarkozys regjering ifjor. Han leder nå sitt eget høyre/sentrumsparti, Parti Radical.

Pustepause for Sarkozy
Nummer tre på meningsmålingene blant sosialistene er Ségolène Royal, den tidligere samboeren til François Hollande. De skilte seg i all hemmelighet midt under Royals presidentvalgkamp i 2007, som hun tapte for Sarkozy. Hun har allerede lansert seg som kandidat på nytt.

– Jeg vil bli en ærlig president, fortalte hun journalister søndag.
Analytikere tror president Sarkozy får en liten politisk pustepause når hans tyngste politiske utfordrer sitter på enecelle i New York. Presidenten har ikke kommentert arrestasjonen med ett ord, og har gitt alle sine ministre munnkurv. Men Sarkozy er i dag den minst populære presidenten på 50 år, og går en tøff valgkamp i møte.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized