Spionskolen

Fra DN Magasinet 140511. Foto: Nikolai Jakobsen

De skal lære hvordan man beskytter seg mot industrispionasje. Men det er også drømmeskolen om man ønsker å spionere selv. Les saken DN Magasinet her:

– Overvåking er som rugby, en brutal sport som drives av gentlemen. I en slik verden må dere alle være litt spioner, sier
Peer de Jong spøkefullt til sine studenter – en gruppe med franske næringslivsledere.
Han er tidligere oberst i den franske militære etterretningen. Nå er han professor ved Ecole de Guerre Economique – skolen for økonomisk krigføring. Peer de Jong vet at alle triksene studentene og næringslivslederne lærer på skolen også kan føre til at han utdanner folk til å bevege seg ut i de grå sonene.
– Om det er det man vil, så lærer vi det vi trenger, sier studenten Jerôme Schwartz . 23-åringen tar sin ett-årige master ved skolen. Han utelukker ikke at han selv kan komme til å jobbe i et av de mange nye firmaene som har spesialisert seg på å finne informasjon på vegne av sine kunder.
– Jeg vet nå hvordan man kan bruke de samme spillereglene som alle andre, sier studenten.
I et kjellerauditorium midt i Paris lærer han om rykte-spredning, feilinformasjon og drittpakker. Og hvordan analysere hva som er hva.
– Man blir ikke kriminell og man lærer å beskytte seg mot kriminalitet, sier Christian Harbulot. Han grunnla skolen i 1997 og insisterer på at det ikke spioner de utdanner.
– Men skal man kunne beskytte seg selv, må man også vite hvordan spillet foregår. Man kan ikke gå inn i næringslivet med klisjeer og forenklede ideer, sier han.

Fra DN Magasinet 140511

Eks-spioner inn i bedriftene
Etter Berlinmurens fall og den kalde krigens slutt er det en ny krig som foregår. Nå dreier det seg å vinne makt gjennom markedskontroll. Økonomiske stormakter som Kina og Japan, men også en rekke afrikanske land er blitt de nye fiendene. For å vinne krigen må man kunne kontrollere informasjonsstrømmen.
– For 20 år siden var det kun land som spionerte på hverandre. I dag har de samme teknikkene tatt veien fra staten til bedriftene, sier Charles Pahlawan, en annen av skolens professorer. Etterretningsagenter og militære rekrutteres aktivt av selskaper. Charles Pahlawan har selv bakgrunn fra den franske marinen. Men han har valgt å bruke sine kunnskaper på å lære andre om hvordan de skal beskytte seg.
– Store selskap er aggressive og offensive i forhold til å spionere på andre. Det skjer hver dag. Stater har sine etiske reguleringer i forhold til hva man kan gjøre, mens bedrifter ofte ikke har det. Vi må bort fra tanken om at vi alle er venner. Vi er ikke det. Vi
Vi har fiender og det må vi forholde oss til, sier Charles Pahlawan.
Kreativiteten er stor i industrispionasjen verden. Å spre desinformasjon er en måte å sikre seg på. Skolens ledelse forteller om selskaper som etablerer falske fabrikker eller publiserer falske studier for å lure sine konkurrenter.
– Denne typer operasjoner forblir hemmelige, og disse ”suksess-historiene ” har aldri vært avslørt i media, hevder eliteskolens informasjonsansvarlige, Bartol Zivkovic.

En attraktiv lunsj-bong
– Naivitet, er ord som ofte brukes når bedriftenes beredskap mot industrispionasje skal beskrives.
Spionryktene i Renault-fabrikken trekkes frem: Bil-giganten skal har vært offer for industrispionasje fra Kina. Selv om toppsjefen bekreftet historien, viste det seg at spionryktene var satt ut for å berike en av bilfabrikkens sikkerhetsansvarlige.
– Selv om ryktene var usanne så kunne det likevel ha skjedd. Og Renault ble, som så mange andre bedrifter, tatt på senga da de oppdaget det, sier professor Peer de Jong.

I lang tid har også det franske finansdepartementet vært utsatt for dataangrep. Der skal datahackerne skal ha rettet angrepet mot filer om det franske formannskapet i G20-gruppen, og andre dokumenter knyttet til internasjonal økonomi.
– De har vært målbevisste, profesjonelle og organiserte. Det er det første angrepet av denne størrelsen mot den franske staten, sier Patrick Pailloux, generaldirektør i ANSSI, det nasjonale byrået for IT-sikkerhet til nyhetsbyrået AFP.
– En typisk historie, sier de ved den økonomisk krigsføringskolen – og forklarer hvor enkelt det er å få til:
Man sender en mail 15 minutter før lunsjpausen til sentrale ansatte med et kommersielt tilbud på en billig sushi eller en gratis pizza. Alle vil åpne dette. Alle vil laste ned en slik bong. Og med bongen følger en trojansk hest som gir tilgang til datamaskinen. Det var ikke et lunsjtilbud som startet dataangrepet i Finansdepartementet, men det var en trojansk hest som gjennom epost klarte å få innpass i datasystemene.
– Det er nesten umulig å unngå, sier Bartol Zivkovic.
– Men det viktigste er å identifiserer avsenderen. Teknikker for det lærer vi ved skolen.

Blander jobb og privatliv
Bartol Zivkovic trekker frem et annet klassisk eksempel. En næringslivsleder drar til Kina for å skrive en kontrakt. Han har med seg sin jobb-pc. Men den pc´en pleier han også å ha med seg hjem. Barna bruker den til spill, kona lager familieregnskap og den eldste sønnen besøker nettsider av tvilsom karakter.
– Under kontraktsmøtet i Kina blir pc´en enten hacket eller stjålet. De stjeler mye av livet ditt. Der finner de informasjon som fort kan tvinge deg til å samarbeide, sier Bartol Zivkovic. Han forteller om et belgisk selskap som rett før signering av en stor kontrakt ble involvert i en pedofil-skandale da noen hadde klart å hacke maskinen og legge igjen bilder av mindreårige. Hele signeringen ble truet, men det ble avslørt at dette var en falsk trussel.
Rådet er enkelt: Dra utenlands med en pc der du kun har et dokument: Kontrakten du skal signere. Opprett en egen epost-adresse kun for dette kontraktsmøtet. Verken send eller motta faxer på hotellet. Faxene ligger lagret i faxmaskinen, tilgjengelig for konkurrenter eller partnere som vil svekke deg.

Å lete i søppeldunkene er en typisk spion-klisjé. Men i følge skolens professorer finnes det er bedrifter som har spesialisert seg på dette for deretter å selge informasjonen videre.
– Tenk på alle sekretærer som tar notater før de skriver et viktig dokument for sjefen. Dokumentet blir signert og sikret på en harddisk. Men notatene havner ofte rett i søppeldunken. Det har skjedd at oppfinnelser er blitt stjålet på denne måten før en bedrift har rukket å ta patent på oppfinnelsen, sier Bartol Zivkovic.

Åpen informasjon
– Det er ikke ulovlig å bruke tilgjengelig informasjon for å skaffe seg konkurranse-fortrinn. Men det er mange gråsoner her, sier Jean-Marc Aimé. Han er direktør for kommunikasjonsbyrået Fludigital og er halvveis i deltidskurset ved eliteskolen i Paris, som han betaler 80.000 kroner for å følge. Det som har overrasket ham mest er hvor mye informasjon som er tilgjengelig.
– Vi bruker sikkert kun 10 prosent av nettets muligheter i forhold til å skaffe oss mer informasjon om konkurrenter i åpne ressurser. Det er fascinerende hvor mye informasjon som ligger åpnet, om man vet hvordan og hvor man skal lete, sier PR-mannen.
Han har også oppdaget at økonomisk overvåking kan være en rikdom for bedrifter som vil utvikle seg.
– I reklameverdenen jobber vi med hvordan vi skal finne mest mulig informasjon om våre konkurrenter og om forbrukerne, men vi mestrer ikke teknikkene. Jeg ønsker å bidra til integrere dette i selskaper som jobber med kommunikasjon og reklame, sier han.

Fiendtlige aksjonærer
Fransk politi sitter også på skolebenken.
– Utviklingen går så fort at vi må stadig etterutdannes i dette feltet, ikke minst for å forstå de internasjonale finansieringsmekanismene som stadig blir mer komplekse og uoversiktlige, sier Stéphane Mortier. Han er en av de ansvarlige for økonomisk overvåking i La Gendarmerie, den nasjonale politienheten som ligger under forsvarsdepartementet. Nå følger han et deltidstudiet for profesjonelle ved den økonomiske krigføringskolen.
Stéphane Mortier nevner et ferskt eksempel: I april la det belgiske kjemiske selskapet Solvay inn et bud på sin franske konkurrent Rhodia. Prisen var på 21, 2 milliarder norske kroner.
– Hvem havner i styret? Står det det saudiarabiske aksjonærer bak? Vil selskapet ha økonomiske interesser som kan komme i strid med franske nasjonale interesser?, spør han. Ved skolen blir ha oppdatert på arbeidsmetoder som gjør at han kan finne disse svarene.
Han jobber også med å bevisstgjøre tusenvis av bedrifter i forhold til hvordan de kan styrke sin fysiske sikkerhet, men også hjelpe dem til å være observante i forhold til tyveri av informasjon. – Dette er to sider av den økonomiske overvåkingen sier han.

PR-mannen og politietterforskeren er to av de få som vil la seg intervjue med fullt navn og bilde.
– Diskresjon er et viktig ord i denne bransjen, sier en annen næringslivsmann som selv planlegger å starte et firma som skal jobbe med økonomisk overvåking. Flere studenter går enten ut av forelesningssalen eller gjemmer seg på pc´en sin når DN begynner å ta bilder.

Spion-rekruttering
– Det bor en spion i alle, er budskapet til studentene ved denne skolen.
Det kan begynne med en cocktail på en ambassade i et fremmed land. Man forteller hvor man jobber. Noen dager senere kommer det en i middagsinvitasjon fra ambassadøren. Der blir man stilt nye spørsmål og etter hvert blir man dratt inn et maskineri hvor man komme til å si alt for mye .
– Motivasjonen er penger, sex, autoritet eller er politisk begrunnet. Det å gi informasjon er helt menneskelig. Det må bedrifter i sterkere grad beskytte seg mot. Men det eksisterer ingen kultur i dag for å tenke på dette, forklarer Peer de Jong studentene sine.
Den tidligere obersten har vært rådgiver for presidentene Francois Mitterrand og Jacques Chirac.
– Chirac var vedig opptatt av disse spørsmålene. Han ringte meg regelmessig fra sin mobiltelefon. Men jeg lærte ham at han ikke måtte bruke mobiltelefonen til å gi beskjeder til sine ministre. ”Monsieur le President, husk at du bor rett ved siden av den amerikanske ambassaden”, forklarte jeg ham. Det viser hvor lite kunnskap man hadde om kommunikasjonsmidlene man benyttet, sier Peer de Jong.

Sosiale nettverk
Det er også tilfelle i dag. Derfor står sosiale nettverk høyt på timeplanen ved den økonomiske krigføringskolen. Christian Harbulot rister på hodet når han forteller om hvor mye informasjon ansatte og ikke minst ingeniører legger igjen på nettet.
– De deltar i diskusjoner på ulike forum. Etterretningsstrukturer støvsuger nettet for presis informasjon. Nettbrukere som har en interessant profil følges tett – og målet er å få kontakt med dem og å få ut mest mulig informasjon. Ofte uten at de er klar over det selv. Noen ganger er også målet å rekruttere dem, sier Christian Harbulot .
Professor og tidligere etterretningsagent Peer de Jong minner om hva slags verden vi i dag lever i:
– Den består av nye økonomiske makter som oppfører seg rovdyr og som ikke følger de samme reglene som oss, sier han.
– Er det ikke en fare for at vi blir paranoide?
– Jo, men vi være paranoide. Frykten er helt reel, sier han.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s