DSK: The French Lover

Fra DN Magasinet 210511

Før hvisket man om sex og politikk i Frankrike. Nå snakker alle åpent om det. Sex-skandalen rundt Dominique Strauss-Kahn er blitt en trussel mot alle franske, mektige menns privatliv. Les saken fra DN Magasinet her:

– Jeg er lei av at våre politikere tror at alt er tillatt, at de kan leve som konger i middelalderen, sier Brussel-korrespondenten til venstresidens avis Libération, Jean Quatremer. Han var en av de første til å advare sine landsmenn mot Dominique Strauss-Kahn, i Frankrike bare kalt DSK.
Allerede I 2007 skrev Quatremer på sin blogg ”I Brussels kulisser” at ”alle journalister kjente til DSKs appetitt på tøylesløs sex”. Han spådde da at den nyansatte IMF-sjefen ville få problemer med sin seksuelle livsstil.
– Alle journalister visste det, men ingen sa noen ting, sier Jean-Quatremer til Dagens Næringsliv.

The french lover
Noen timer etter at han publiserte blogginnlegget fikk Jean Quatremer en telefon fra informasjonsrådgiveren til Strauss-Kahn: ”Vi vet du at liker DSK og vi forstår ikke hvorfor du publiserte dette”, sa rådgiveren på telefonen. Han ba journalisten trekke blogg-innlegget tilbake for at det ”ikke skal skade Dominique”.
– Det er en scene man ikke kan forestille seg i utviklet demokrati, sier Quatremer.
Journalisten nektet å fjerne det, for som han sa til rådgiveren på telefonen: ” Å trekke innlegget tilbake vil være å innrømme at jeg tok feil. OM DSK ikke er fornøyd får han forfølge meg for feilinformasjon”
Rådgiveren svarte med å si at Strauss-Kahn ikke hadde planer om å saksøke ham, men la til i telefonen: ”Så hva kan vi så gjøre?”
Quatremer lovet å skrive et nytt innlegg der han forklarte hvorfor han hadde valgt å publisere det. Siden da har han ikke hørt et ord fra DSKs informasjonsrådgiver.
Blogginnlegget ble omtalt i en rekke aviser verden over. Men i fransk media var det taust. Fram til nå.
– I Frankrike kvalifiserer vi menns oppførsel som ”the French Lover”. I den nordiske eller anglosaksiske verden kaller man det for seksuell trakassering, sier Jean Quatremer.

Fra DN Magasinet 210511

Bilder fra swingersklubb
Dominique Strauss-Kahns angivelige smak for middager på swingersklubben Les Chandelles i Paris, ble også puttet i skuffen merket ”privatliv”. Strauss-Kahn besøk på klubben ble først omtalt i den seriøse boken Sexus Politicus i 2006, skrevet av journalistene Christophe Deloire og Christophe Dubois. De vier DSK et helt kapittel, men alle kildene er anonyme. Disse pikante opplysningene ble heller aldri omtalt i fransk presse. Saken ble først allment kjent da forfatterne av en annen bok hevdet det skulle finnes bilder fra swingersklubben. Boken fra 2009 heter, ”Hold-ups – svindel og svik” , og handler om intrigene internt i Sosialistpartiet. Forfatterne hevder at den tidligere talsmannen for dagens regjeringsparti, Frédéric Lefebvre, nå statssekretær for handel og turisme, skal ha sagt:
”DSK ville ikke vare en uke inn i en presidentkampanje. Vi har bilder, de eksisterer. Vi skal spre dem og de vil ikke franskmenn sette pris på.” Lefebvre har senere avvist han sitter på slike bilder.

Men bare tre uker før han ble arrestert, skal Dominique Strauss-Kahn selv ha tatt opp denne saken under en lunsj med flere Libération-journalister.
– Det har i en årrekke er blitt hevdet at det finnes bilder fra gigantiske orgier. Jeg har aldri sett noen til disse bildene. Vis meg dem, sa han under dette lunsjmøte i april. Sitatene fra møtet kom først på trykk i Libération etter at DSK-saken ekspolderte denne uken.
På det samme møtet fortalte også DSK at han på et toalett under et toppmøte konfronterte Nicolas Sarkozy ved å advare presidenten mot å skitne til privat-livet hans.
– Ja, jeg liker kvinner….. Og hva så?, sa han til journalistene.

Sensurert med et pip
Men en rekke stemmer har ikke blitt hørt, selv om de prøvde å snakke. Få ville lytte til DSKs partifelle, Aurélie Filippetti. I forbindelse med lanseringen av Strauss-Kahn som IMF-sjef hevdet parlamentsmedlemmet Filippetti at hun var offer ”tunge tilnærmelser” fra Dominique Strauss-Kahn.
– Etter denne episoden sørget jeg for aldri å være alene i et låst rom med ham”, sa sosialistpolitikeren til den sveitsiske avisen Le Temps. Det var denne avisen som først våget å skrive om denne saken.

I et tv-program på kanalen Paris Prèmiere i 2007 hevdet journalisten Tristane Banon at hun var forsøkt voldtatt av Dominique Strauss-Kahn under et intervju i en tom Paris-leilighet i 2002. Men i TV-programmet kom det et sensurerende pip hver gang Strauss-Kahns navn ble nevnt. I dag vurderer hun å anmelde den tidligere IMF-sjefen.
I programmet fortalte hun hvordan yngre kvinner nektet å jobbe som sekretærer og rådgivere for Strauss-Kahn da han satt i parlamentet.
-Han var den eneste som hadde en sekretær som var over 60 år, sa Tristane Banon.
I følge boken Sexus Politicus, skal Sosialistpartiet ha kjent til denne historien. Daværende partileder François Hollande skal til og med ha trøstet den unge kvinnen.

Flørtet med journalister
Jean Quatremer i Libération traff regelmessig Strauss-Kahn da han var finansminister mellom 1997 og 1999.
– Ofte så jeg ham flørte helt åpent med mine kvinnelige kolleger, ved å gi dem sitt mobilnummer. ”Ring meg dag eller natt om De har behov for et scoop og vi kan jo også spise middag sammen”, sa Strauss-Kahn i følge Libération-korrespondenten i Brussel.
I 2009 laget morgenkåsøren Stéphane Guillon oppstandelse i radiokanalen France Inter – like før et direkte-intervju med Strauss-Kahn. Han sa på lufta ”han ville unngå å vekke opp udyret” og ba alle kanalens kvinnelige ansatte om å gjemme seg og å unngå mørke kott. Humoristen har senere fått sparken fra radiokanalen for sine mange angrep på politikere.
Forfatterne av Sexus Politicus skriver i en kronikk i avisen Le Monde denne uken at fransk politisk journalistikk drives mer av kommentatorer enn av grave-journalister.
– Er det humoristene som skal ha monopol på avsløringer, skriver han.
Nå kommer også kritikken i forhold til hvordan Sosialistpartiet har håndtert disse sakene.
– Hva visste egentlig lederne av Sosialistpartiet om privatlivet til DSK? Regnet de ikke med at det politisk risiko, eller trodde de at pr-rådgiverne ville klare å kvele skandalene, skriver sjefredaktør i Libération, Nicolas Demorand i en lederartikkel torsdag.

Dobbeltliv på toppen
Det er ikke bare Dominique Strauss-Khan som har fått nyte godt av den franske praksisen med å skille mellom det private og offentlige liv.
Den mest kjente historien er den ”andre familien” til president François Mitterrand. Han bodde mer eller mindre sammen med sin elskerinne som han hadde et barn med. Først under begravelsen ble hans ukjente liv kjent for alle franskmenn, da datteren Mazarine sto ved båren. Dette var noe alle journalister og hele den politiske eliten kjente til. Men Mitterrand fikk ha sitt dobbeltliv for seg selv, tross at hans elskerinne var den kvinnen som hadde størst innflytelse over presidentens liv.

Den tidligere sosialistiske utenriksministeren Roland Dumas fikk også ha sin elskerinne Nahed Ojjeh i fred. Og det tross for at hun var datteren til den syriske forsvarsministeren. Ingen franske journalister så nødvendigheten av å påpeke at dette forholdet muligens kunne by på noen interessekonflikter. Saken ble kjent i forbindelse med en korrupsjonsetterforskning da det ble hevdet at den rike elskerinnen skulle ha finansiert utstyr til et sykehus i valgkretsen til Roland Dumas.

Fikk skille seg i hemmelighet
Det var også taust i media da sosialisten Ségolène Royal midt under presidentvalgkampen i 2007 separerte seg fra sin samboer François Hollande, som da var partileder i Sosialistpartiet. Alle journalister viste det, men ingen skrev om det. Saken ble først kjent etter at hun tapte valget og selv bestemte seg for å gi følgende kommentar:
– Jeg har bedt François om å leve ut sitt romantiske liv et annet sted, sa hun i en bok skrevet av to politiske journalister i nyhetsbyrået AFP, som kom ut i 2007
Både redaktører og journalister har fått sparken da de har gått for nært innpå privatlivet til president Nicolas Sarkozy. Da ukebladet Paris Match trykket bilder av presidentens daværende kone Cécila i det hun var på leilighetsjakt med sin elsker, ringte en rasende Sarkozy eieren av ukebladet, hans bestevenn Arnaud Lagardère. Konsevensene var at den ansvarlige redaktøren mistet jobben.
– Jeg var rasende for at jeg ikke var blitt varslet om denne saken før presidenten selv ringte meg, har Lagardère tidligere sagt til DN.
Selvsensuren slo også til da Sarkozy ble konfrontert med utroskapsrykter på en pressekonferanse i England. Saken ble omtalt over hele verden, mens fransk tv valgte å ikke vise disse bildene fra pressekonferansen. Saken ble først omtalt da det viste seg at Sarkozy hadde brukt landets hemmelige tjenester for å finne ut hvem som sto bak ryktene.
– Det er et spørsmål om vår nasjonale sikkerhet. Noen forsøker å destabilisere landet ved spre slike rykter, sa landets etterretningssjef. Dette var helt nytt i Frankrike: Presidentens privatliv var blitt et statsanliggende.

Frankrikes Monica-gate
Frankrike har fått sitt Monicagate, selv om anklagene mot Dominique Strauss-Kahn er mye alvorligere enn de var i Bill Clintons tilfelle. Men landet er kastet inn i samme selvransankede debatt om forholdet mellom sex og makt. Meningene blant franske redaktører er delte.
– Heldigvis så skriver vi ikke om alle utroskapsaffærer, da ville vi ikke ha tid til å gjøre noe annet, sier en av nyhetsmagasinet Le Points redaktører , Sylvie Pierre-Brossolette.
– Unntaket er når privatlivet påvirker deres politiske liv, eller når kvinner anmelder dem, sier hun i et intervju med Libération. Flere observatører advarer mot at journalisters tette forhold til politikere fører til selvsensur. Men mange franske redaktører tror DSK-affæren får store konsekvenser for hvordan media vil behandle denne type saker:
– Vi risikerer å havne i en spent situasjon, med mer mistenksomhet, sier Phillipe Martinat , politisk redaktør i avisen Le Parisien.
Nyhetsredaktøren i TV-kanalen France 24 trekker fram det italienske mafiaordet for taushet – omerta – når han beskriver medias forhold til politikers privatliv.
– Det har vært en taushetens konspirasjon. Når vi nå blir konfrontert med realitetene, ønsker vi å fornekte dem, sier Jean Lesieur i France 24.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s