Libya: Sprer frykt i Tripoli

Fra DN 260811

Snikskyttere og Gaddafis militsgjenger skaper frykt i sentrum av Tripoli. På
Muammar Gaddafis paradeplass, Det grønne plassen, er det få som tør komme og slippe jubelen løs. Les saken fra DN her: 

Når vi kjører over en bro inn til Tripoli ser vi bak et utbrent bankhovedkarter, bydelen Beb al-Azizia. Det er her Gaddafi har sitt boligkompleks. Dette er i følge ryktene en av to bydeler som ikke er under kontroll av opprørene.
På luksushotellet Rexos i denne bydelen for minstre og andre libyere med makt og penger, skal Gaddafis folk i går ha holdt en rekke sivile gjester som gisler i kjelleren. Dette har DN ikke fått bekreftet fra offisielt hold.

Kvinner måtte rømme

Alle de fem-seks etasjer høye boligblokkene som vender mot Gaddafis boligområdet ble for noen dager siden inntatt av snikskyttere. Mange av kvinnene sov alene der, da mennene deres var ute å kjempet for opprørene.
-Vi kunne ikke bo der mer. Snikskytterne lå tett på takene for å beskytte Gaddafi, sier tre kvinner som småløper over revolusjonsplassen i sentrum. Mellom linjene sies det at det ikke var noen hyggelig møte mellom kvinnene og Gaddafis spesialtrente skyttere. Men dette er to dager siden. Nå er de hijabkledde kvinnene mest opptatt av at de har klart å få tak i bæreposene fulle av matvarer.
-Vi får tak i alt vi trenger nå. Bortsett fra gass. Og så leter vi etter nytt sted å bo, sier en av kvinnene. Mens alle smiler når vi spør om de er redde.
-Nei, nå er alt snart over, sier de nesten i kor.

Jotun-skilt i fred

På hovedveien inn til Tripoli har opprørene overtatt Gaddafis enorme, tre meter høye betongklosser som i seks måneder har fungert som en slags mur rundt hovedstaden. Sperringene kommer tett, legitimasjon må vises for å passere. Bagasjerom sjekkes for våpen.
Ved en sperring løsner soldatene sikringen på våpenet sitt da han ser folk med hjelm og skuddsikre vester inne i bilene. Da han skjønner vi var journalister vinkes vi forbi. Spenningen er spent. Inne i byen er alt stengt, noen gater er helt øde. I andre er det småbarn som leker alene ute på fortauet. Bygninger er rast sammen, andre har store bombeskader. Store reklameskilt for norsk Jotun-maling som står synlig ved innfartsveiene, er noe av det lille som har fått stå i fred.

Gaddafimilts og snikskyttere

– Snikskyttere. Hopp inn i bilen og kjør, roper lokalbefolkningen til oss et kvartal unna revolusjonsplassen. Abdullah Dkhil har akkurat rukket å forklare oss hvorfor han har laget en egen sperring på gaten ved hjelp av brostein. For hver kveld de siste kveldene har det kommet biler fulle av Gaddafi-milits som skyter på alt som rører seg.
– Vi ble enig om i nabolaget vårt at disse sperringene ville hindre dem i å komme brått på oss, sier Abdullah Dkhil. Men snikskytteren på takene har de ikke klart å stoppe. Det er en slik som skyter nå. Skuddene kommer trolig fra naboblokken. Naboene åpner i full fart alle sperringer så alle biler kan komme seg unna.

På martyrplassen

Noen kvarter unna, på den på Den grønne plassen begynner folk å sakte, men sikkert å komme. Det er ingen store folkemengder som samler seg ennå.
-Det er bare fem dager siden Gaddafis folk angrep demonstranter på plassen, sier Ali Maawal. Han klarer ikke holde seg hjemme, selv om han vet det er utrygt å ta turen hit til Den grønne plassen. Flere sier plassen snart skal omdøpes til dens originale navn: Martyrplassen. Grønn er Gaddafis farge. Det er farge libyere nå skyr som pesten. Tomme hylser ligger tett som usmeltede haglkorn på plassen. Lyden av skuddsalver ljomer. Unge opprørere tømmer kulelagrene for å feire at Gaddafis 42 år lange regime snart er over. Noe av dem bruker store fasadeportretter av Gaddafi som blink.

Viser sønnen historie

Mohammed Béchir Ajili står sammen med sin seks år gamle sønn Souheib på utsiden av plasser og ser på som skjer. Dette er en historisk tid som han håper at hans sønn aldri vil glemme.
– Men min kone er hjemme. Det er for farlig for henne å være her, sier Mohammed Béchir Ajili
Blant de ivrigste uten på plassen Adel Ahmud. Nå skjer det han planla i 2007. Da ville han arrangere demonstrasjoner mot Gaddafi på Den Grønne Plass, men ble fengsel for planene, og måtte sone to år. I tillegg ble huset hans brent ned og to andre brødre puttet i fengsel
– Men det er nå glemt. I dag er jeg er jeg bare helt ubeskrivelig lykkelig, sier Adel Ahmud.

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s